–Jeg føler meg fullstendig rettsløs, sier kvinnen.
I årevis har hun forsøkt å få til økonomisk oppgjør med sin tidligere ektemann.
Hun hadde deltidsjobb og ansvar for hus og hjem, han var selvstendig næringsdrivende. Bruddet var opprivende og kvinnen flyttet raskt ut uten å ta med seg noe særlig. Hun innså hun ikke ville ha råd til å sitte med huset alene, men ville heller ikke at barna skulle miste barndomshjemmet og gikk derfor med på at eksmannen skulle overta det.
– I ettertid ser jeg at jeg aldri skulle ha flyttet ut av det huset, men man tenker ikke rasjonelt i en slik situasjon, sier hun.
Felleseie
Paret hadde felleseie. I utgangspunktet trodde kvinnen at det ga henne rett til halvparten av ekteparets verdier som i hovedsak besto av hus, hytte og bil. Bosituasjonen ble løst ved at hun flyttet inn i en leilighet som ektemannen betalte for, mens han ble boende i huset. Leiligheten ble kjøpt i hans navn, men da hun etterhvert forlangte at leiligheten måtte stå i hennes navn som en del av oppgjøret mellom de to, fikk hun beskjed om at den skulle selges. I tillegg forlangte han husleie.
– Hadde jeg ikke hatt foreldre, så hadde jeg blitt satt på gaten, sier hun.
Kvinnen kontaktet advokat uten det ga noen løsning på konflikten. Hun hadde allerede gått med på at han skulle overta huset, men de to hadde ingen avtale om hvordan det skulle skje og ble ikke enige om verdsettelsen som skulle danne utgangspunkt for oppgjøret mellom de to. Dermed begjærte eksmannen såkalt skiftetakst, en takst der tre skjønnsmedlemmer oppnevnes av retten for å lage en verdivurdering av huset. Da taksten endelig kom fire måneder senere, var den langt lavere enn tidligere verdivurderinger av huset. Men kvinnen så bare frem til å bli løst ut slik at hun kunne komme seg videre i livet.
– Det normale er jo at man selger, gjør opp gjelden og deler det som er igjen. Så enkelt burde det vært. Men det er bare i prinsippet, sier hun.
Får ikke pengene
Til tross for skiftetaksten, ble det aldri noe økonomisk oppgjør med eksmannen. Forretningene hans gikk dårlig og en rekke kreditorer hadde tatt utlegg i hans eierandel av huset. Men så lenge hun fortsatt står oppført som medeier, kan ikke kreditorene kreve huset tvangssolgt. En fellesbolig kan ikke selges før skiftet er avgjort. Hun er ufrivillig blitt hans vern mot kreditorene. Men heller ikke hun får noe oppgjør før huset er solgt.
– Jeg vil selge huset, men han vil ikke selge. Jeg får jo ikke noe penger før det huset er solgt, sier hun.
I et forsøk på å få fortgang i prosessen, byttet hun advokat. Han tok straks rettslige skritt.
– Problemet her var at man ikke fikk inn pengene, sier advokaten.
Det første han gjorde var derfor å ta saken til retten.
– Man måtte gå til retten for å få tvangsgrunnlag for å kreve inn pengene, og for å hindre at han solgte mer eiendeler uten å gjøre opp med vår klient, sier han.
En rettsmegling mellom partene førte ikke frem. Dermed var rettssak neste skritt. Mannen møtte imidlertid ikke opp da saken begynte i tingretten, men sendte i stedet sykemelding. Etter flere måneders utsettelse ble saken ført i hans fravær da han nok en gang lot være å møte i retten. Han tapte og ble dømt til å betale sin tidligere kone flere millioner kroner, i tillegg til saksomkostninger. Han anket til lagmannsretten som nesten et halvt år senere avviste saken. Men hun har fortsatt ikke fått pengene hun er tilkjent i skilsmisseoppgjøret.
– Hvor lenge kan han holde dette gående? lurer hun.
I mellomtiden løper honorarene til advokatene. Hun anslår at hun i løpet av årene har brukt flere hundre tusen kroner på advokater, inkludert foreldrenes sparepenger.
– Jeg føler at jeg står med gjørme til oppunder halsen. Han sa han skulle gjøre livet mitt til et helvete, og det har han jo klart.
Les også:
Slik påvirker klærne tankegangen din
- Å ha en mastergrad i ledelse betyr ikke at du kan lede et stort børsnotert selskap
Derfor velger de unge studiene de gjør (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.