Elektrisitet? Nei.

Wc? Nei.

Dusj? Nei.

Innlagt vann? Nei.

Nær destinasjon? Nei.

Perfekt!

Utenlandske hyttegjester må ty til superlativer når de skal overgå hverandre i hyllesten av enkle norske hytter som er ribbet for moderne komfort, gjerne plassert utenfor allfarvei.

– Til og med dem som ikke var klar over hvor lav standarden var, skriver at de ble positivt overrasket – og at det var akkurat det de trengte, sier Randi Strand Leirvik.

I sommer kjøpte hun og mannen en rimelig og enkel hytte med utedo i Suldal, i nærheten av der de selv bor, fordi det er praktisk for familien å ha en slik eiendom i nærheten.

Det 40 kvadratmeter store krypinnet har hverken innlagt vann eller elektrisitet. Familien har ikke brukt den mye så langt og har derfor siden juli hatt den ute på Airbnb for 400 kroner per natt.

– Bare noen timer etter at vi la ut annonsen, fikk vi de første henvendelsene, sier Strand Leirvik.

Siden har henvendelsene strømmet på fra blant annet USA, Danmark, Nederland, Belgia og Malaysia.

Ut fra pågangen og inntektene så langt i år, anslår hun at de kan få inn opp mot 35.000 kroner på utleie neste år, noe som bidrar både til finansiering og vedlikehold.

Bryr seg ikke om destinasjon

– Går man gjennom de vanlige kanalene, treffer man bare nordmenn. Når utlendinger reiser, er de ofte ikke opptatt av at det må være på et bestemt sted i Norge. De bryr seg ikke om en bestemt destinasjon som Hafjell, Geilo eller Hemsedal. De er opptatt av den norske naturen, sier Airbnbs landsjef for Norden, Even Heggernes.

Ifølge Airbnb har utbudet av norske hytter på nettplattformen vokst med over 200 prosent det siste året.

Mens utlendingene er fraværende i kommentarfeltene under mange av millionhyttene med høy standard, har en del billige lavstandardhytter side på side der det enkle hyttelivet og norsk natur anbefales på det varmeste.

Skryter for lite

– I tilbakemeldinger har jeg fått høre at jeg i for liten grad promoterer det enkle og det norske. Mange hadde ikke sett for seg hvor fint det ville være å bo slik til i naturen, sier Marta Bjørnøy Lalim.

Siden 2011 har hun leid ut en liten strømløs støl i Vang i Valdres på Airbnb. Vannet må gjestene hente fra bekken. Enkelte gjester har måttet ty til gps-koordinater for å finne frem.

Stølen tilhører en gård hun overtok etter sin far for noen år siden.

– Jeg får ikke brukt den nok selv, og den beste måten å vedlikeholde den på er at den blir brukt, at det blir fyrt opp og vasket der. Det er færre beitedyr i fjellet enn før, denne bruken er med på å bevare kulturlandskapet. Dette bidrar også til å opprettholde noe av kulturen med folk på stølene om sommeren, sier Bjørnøy Lalim.

Leietagerne består for det meste av nederlendere, dansker og svensker, men også Oslo-familier som ønsker destinasjonsfri-sone.

Leieprisen er 350 kroner per natt, noe som i sommer har innbragt rundt 20.000 kroner.

– Jeg blir ikke veldig rik av det, men det er heller ikke målet. Det lille jeg tjener går direkte tilbake til vedlikehold av hytta, sier Bjørnøy Lalim, som merker at pågangen øker.

– Jeg har måttet avslå veldig mange forespørsler i år fordi stedet er booket, og det er allerede en del henvendelser om neste sommer, sier Bjørnøy Lalim.

– Hytteutleien begynner å ta seg opp. Det startet som et storbyfenomen, men i Norge ser vi nå en vanvittig etterspørsel etter hytter. Særlig fra utlendinger, aller mest fra tyskere. Behovet er mye større enn det vi kan dekke. Heldigvis har brukere som har leid ut boligene sine i de store byene, sett at det virker, og de har derfor begynt å leie ut hyttene sine også, sier Heggernes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.