- Jeg har ikke sett noen nordmenn som har blitt rike av å spare på konto, sier leder Torsten Østensen for Private Banking Nordea.

Østensen og administrerende direktør Gunn Wærsted i Nordea mener at sparekulturen i Norge må endres. For de fleste nordmenn setter sparepengene sine på bankkonto eller sparer i eiendom.

Nordmenn har over 1.000 milliarder på bankkonto. Resultatet er at kjøpekraften gradvis reduseres:

Administrerende direktør Gunn Wærsted i Nordea.
Administrerende direktør Gunn Wærsted i Nordea. (Foto: Ida von Hanno Bast.)
- Du må ha en rente på minst fire prosent for i det hele tatt å beholde kjøpekraften etter inflasjon og skatt. Vår beste innskuddsrente nå er 2,5 prosent. Hvis du sparer på konto i bank, beholder du ikke kjøpekraften. Den vil sakte men sikkert bli redusert, sier Wærsted.

Synd på sparerne

Wærsted er kritisk til at svært mye av oppmerksomheten rettes mot lånekunder og fordelene de oppnår ved lavere renter.

- Det at renten er lav er et tegn på at det går dårlig i økonomien, sier hun.

- Lånekunden er det egentlig ikke synd på. I 2008 var vår beste lånerente 6,8 prosent, nå er den beste lånerenten vi har 3,3 prosent. En av de få gruppene som relativt sett har tjent på finanskrisen er lånekundene, sier Wærsted.

Til sammenligning var innskuddsrenten i 2008 på 5,2 prosent, mens den i dag er 2,5 prosent.

- Den gruppen det er synd på er de som sparer, understreker Wærsted.

Flere fordeler ved gjeld

Østensen og Wærsted mener norske politikere har bestemt at det skal være fordelaktig med gjeld. De mener at det er naturlig at nordmenn foretrekker gjeld når det er fradrag for gjeldsrenter, skatt på formue og en gunstig behandling av eiendom i formueskattberegningen.

- Det er lite lønnsomt å spare, med mindre du sparer i egen bolig. Det er ikke noe galt i å spare i egen eiendom, men det blir veldig ensidig, sier Wærsted.

Det norske systemet er slik at man først bør prioritere bolig. Både Wærsted og Østensen peker på at når den er på plass, og nedbetalingen har begynt, bør man bli flinkere til å spre risikoen.

Ved å også spare finansielt vil man få en større avkastning over tid, mener Nordea-toppen.

- De som sparer i bank og innskudd får en ganske lav avkastning. De som sparer i aksjer, har mer risikovillighet, men får også mer igjen for det med en større avkastning på sikt, sier Wærsted.

Risiko gjør folk utrygge

Førsteemanuesis Knut Sagmo ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI mener det er finansielle rådgivere som kan gjøe noe med nordmenns sparevaner. Han tror sparerne blir utrygge når det er snakk om risiko og avkastning.

- Jeg er ganske sikker på at bankrådgiveres generaliserende tåkeprat om avkastning og risiko skaper utrygghet hos sparerne, sier Sagmo.

Ifølge Sagmo mangler dagens finansielle rådgivere kompetanse.

Imidlertid forteller Wærsted at Nordea har utdannet sine rådgivere til å kunne gi informasjon om sparing.

- Vi har utdannet alle våre rådgivere. Kunden skal være sikker på at han eller hun møter en autorisert rådgiver i Nordea. Det er viktig at det skal være enkelt å få mer informasjon om sparing, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også:

- Vi må ikke begynne med å fortelle hva som ikke er mulig

Mener DNB er verdens mest lønnsomme bank

Slik slår det nye skatteforslaget ut på din lommebok