Etter pensjonsreformen for 13 år siden har de fleste ansatte i privat sektor gått over til innskuddspensjon. Den ansatte får en viss prosentandel av lønnen inn på pensjonskontoen og arbeidsgiver tar seg av kostnadene med forvaltningen. Ved jobbytte blir pensjonen gjort om til et pensjonskapitalbevis og kunden må ta kostnadene selv.

Dumper prisene

Direktør for bedriftsmarked i KLP, Torun Wahl, stusser over at vanlige folk må betale mer enn bedriftene for at livselskapene skal forvalte pengene deres. I tillegg er det krevende for kundene å sammenligne priser.

– Det ser ut til at pensjons-kapitalbevis er blitt en melkeku for de store aktørene innen innskuddspensjon, sier Wahl.

KLP har i hovedsak offentlige kunder, men står på trappene til å starte egen forvaltning av pensjonskapitalbevis. Wahl planlegger en langt lavere kostnad enn konkurrentene.

De fleste livselskapene har delt kostnadene i to.

Et forvaltningshonorar på mellom 0,5 og én prosent av forvaltningskapitalen.

Et administrasjonshonorar på mellom 0,5 og én prosent av grunnbeløpet i folketrygden, som er på 88.370 kroner.

De fire største aktørene har samlede honorarer på mellom to og 2,5 prosent av forvaltningskapitalen, hvis en legger til grunn en snitt på 35.000 kroner på konto.

KLP vil tilby det samme for 0,4 prosent av kapitalen.

«Lite oppmerksomhet»

– Det er ikke særlig krevende å forvalte pensjonskapitalbevis og heller ikke kostbart. Da burde en større del av avkastningen komme kundene til gode. Vi har valgt et honorar som vi mener vil dekke kostnadene, sier Wahl og viser til noe av det som senker kostnadene i produktet.

– Aksjemidlene blir forvaltet passivt gjennom indeksfond og det har en stabil aksjeandel. Det gir kundene våre en konkurransedyktig avkastning.

– Hvorfor ligger kostnadene hos konkurrentene så mye høyere?

– Det er mulig at lite oppmerksomhet har mye å si. Jeg ser ingen annen god forklaring, sier Wahl.

Storebrands kommunikasjonsdirektør Elin Myrmel-Johansen i Storebrand peker på at aktørene er åpne om hvilke priser som gjelder.

«Konkurransedyktige»

– Storebrands priser er konkurransedyktige i markedet, både når det gjelder innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis. Kostnadene har det riktignok så langt vært liten oppmerksomhet rundt. Det skyldes nok at verdien på pensjonskapitalbevisene til flertallet av kundene har vært relativt lave, siden dette er et såpass nytt produkt, sier Myrmel-Johansen.

Prisene oppgitt for Storebrand og DNB er et standard pensjonskapitalbevis med minst 50 prosent aksjeandel og resten i andre investeringer. Begge aktørene har lavere kostnader om alle pengene investeres i aksjeindeksfond, men kundene går i hovedsak rett inn i den «anbefalte» modellen hos DNB og alle andre aktører, som altså har høyere kostnad.

«En stordriftsfordel»

Slik begrunner informasjonsansvarlig Vidar K. Dalsbø i DNB Liv at pensjonskapitalbevis er dyrere enn innskuddspensjon:

– Bedriftenes innskuddspensjonsordninger omfatter mange ansatte, og de får da en stordriftsfordel med hensyn til administrasjon og drift av pensjonsordningen. Pensjonskapitalbevisene tilhører den enkelte, sier Dalsbø.

Administrerende direktør Jørund Vandvik i Nordea Liv sier at deres kunder ikke skal betale mer enn én prosent av kapitalen i administrasjonsgebyr for små pensjonskapitalbevis.

– Det er stor synlighet rundt prising og kostnadsbildet, blant annet i den årlige kontoutskriften. Fokus på pensjonskapitalbevis vil øke etterhvert som flere og flere får slike, og verdiene øker.

– Hvis kostnadselementene for innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis hadde vært like, ville de fleste pensjonskapitalbevis blitt priset dyrere enn i dag, sier Vandvik.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.