– Da bankene kutten rentene ifjor høst, følte jeg at det fremover ikke ville være noe vits å ha pengene i banken, siden avkastningen ville bli så dårlig, sier Jon Ramvi.

Om man ser på nedbetaling av boliglån som sparing, vil lønnsomheten ved avdragsbetaling tilsvare rentesatsen på lånet.

Etter kuttene i januar, ligger bankenes beste lånerenter under tre prosent, og de fleste analytikerne er enige om at rentene vil forbli lave fremover. Ramvi har en flytende nominell boliglånsrente på 2,9 prosent.

For to år siden ga Ramvi og samboeren 3,65 millioner kroner for den 90 kvadratmeter store leiligheten på Grønland i Oslo. De hadde nok egenkapital til å få innvilget avdragsfritt lån. I stedet for faste trekk, nedbetalte de derfor på lånet med overskuddslikviditet frem til beslutningen ifjor høst om å heller satse på fond.

Siden i høst har Ramvi og samboeren spart 100.000 kroner fordelt på ti forskjellige fond, og avkastningen hittil er på 13.000 kroner.

Ramvi har tro på markedene, og mener det ikke virker urealistisk å få rundt 15 prosent avkastning på fondssparingen.

– Da vil jeg få 12 prosentpoeng mer i avkastning enn jeg ville gjort ved å nedbetale på lånet, men jeg er fornøyd så lenge avkastningen blir over fem prosent, sier Ramvi.

Kan være risikabelt

– Med én gang du klarer å få høyere avkastning på sparingen enn lånerenten, vil det lønne seg å heller plassere pengene enn å nedbetale på lånet, sier investeringskonsulent Ernst Hagen i rådgivningsselskapet Gabler.

– Når man først har bestemt seg for å utsette betaling av låneavdrag, er det helt riktig i å velge en plasseringsform som gir en høyere forventet avkastning enn lånerenten, mener fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge.

– Men Ramvi gir uttrykk for optimistiske avkastningsprognoser for sine fondsplasseringer. 15 prosent årlig avkastning uten spesielt stor risiko er nok mer enn de aller fleste fondssparere og aksjeinvestorer i dag forventer, sier Mæhle.

Basert på historiske tall, vil nok de fleste legge til grunn en årlig meravkastning – eller risikopremie – på 2–4 prosent-poeng over risikofri rente, påpeker Mæhle.

– Med kort tidshorisont, og en ambisjon om å time markedet, er risikoen i aksjeplasseringen betydelig, påpeker Mæhle.

Må være disiplinert

– Så lenge man vet hva man gjør er dette riktig, men du må tenkte langsiktig og være disiplinert. Man burde egentlig ha like lang horisont som lånets løpetid. Det burde nesten bli et livsprosjekt, sier investeringskonsulent Ernst Hagen i rådgivningsselskapet Gabler.

Mæhle påpeker at man ikke nødvendigvis behøver å tenke enten eller:

– Fremfor full avdragsfrihet, kan man jo betale noe avdrag og samtidig plassere i ett eller flere aksjefond. I så fall blir det jo en kombinasjon av en rente- og aksjeplassering, sier Mæhle.

Oljefondets investerings- strategi innebærer for eksempel 60 prosent i aksjer, 35–40 prosent i rentepapirer og inntil fem prosent i eiendom.

Økt spenning

Ramvi har ikke satt seg konkrete mål for sparingen, utover å få best mulig avkastning.

– Jeg kommer jo til å få bedre råd når jeg er ferdig med studiene. Så da kan heller fremtids-Jon nedbetale bolig-lånet, sier Jon Ramvi. Samlet lån på leiligheten er 2,55 millioner kroner.

Ernst Hagen påpeker at det til og med kan være lønnsomt å spare i stedet for å betale avdrag, selv om avkastningen er noe lavere enn lånerenten.

– Forklaringen er at du ikke skatter av avkastningen før du selger deg ut av fondet. Men dette kan likevel koste i form av økt spenning og nerver, for i løpet av 30 år har det sannsynligvis vært fem-seks aksjekrakk, sier Hagen.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.