«Ram pa pam, pa ram pa pam aaaaåh» ljomer det fra høyttalerne på skiboden mens en håndfull gutter øver på salto i snøskavlen utenfor. Inne i «boden», som har egen barkrok og espresso­maskin, sliper en ivrig alpinist stålkanter, mens de øvrige hytteboerne på «Chalet Kvitfjell» har tatt oppstilling rundt den enorme bålpannen på terrassen. I pannen putrer velduftende reinskav. Det var akkurat dette de to elektrikerkompisene Tobben Mærde og Stig-Tore Grønlien drømte om da de satt i en campingvogn i bunnen av en skibakke for noen år siden.

– Det hadde litt med kostnader å gjøre, men vi tenkte også at det ville være en koselig greie. Vi er sånn passe sosiale begge to, så vi tenkte at det var hyggeligere å bygge sammen enn å bygge hver sin hytte, sier Mærde.

Petter Bjørkli (8), et av barna i «kollektivet», øver på salto utenfor skiboden.
Petter Bjørkli (8), et av barna i «kollektivet», øver på salto utenfor skiboden. (Foto: Gunnar Blöndal)

Han og Grønlien har vært initiativtagere og fått med seg fire andre familier i hytte­prosjektet som består av åtte fritidsleiligheter i et felles bygg rett ved alpinanlegget på Kvitfjells vestside.

– Vi har feriert sammen og vært en del sammen tidligere, det var utløsende for tanken, sier Stig Tore Grønlien.

Bragte alpene til Kvitfjell

I romjulen fikk de seks familiene som har kjøpt seg inn i prosjektet brukstillatelse på bygget. De kunne bygd høyere opp i bakken, men det var her de ville være, i bunnen av alpinanlegget, slik det gjøres i alpene der kompisene har vært på en rekke ferier sammen.

– I alpene er landsbyene samlet i dalbunnen. Vi hadde lyst til å ta med oss litt av alpene hit, sier Mærde.

Det gjenspeiles også i arkitekturen med murfasade, spisse saltak og utstrakt bruk av kobber i takrenner og utebelysning. Alt planlagt ned til minste detalj.

Elin Sveen, Anne Line Mærde, Tommy Sveen, Ann Iren Grønlien, Petter Bjørkli, initiativtager Tobben Mærde, Tom Inge Grønlien, Ludvik Johansen, Tone Johansen og Tor-Øyvind Bjørkli samlet ved grillen.
Elin Sveen, Anne Line Mærde, Tommy Sveen, Ann Iren Grønlien, Petter Bjørkli, initiativtager Tobben Mærde, Tom Inge Grønlien, Ludvik Johansen, Tone Johansen og Tor-Øyvind Bjørkli samlet ved grillen. (Foto: Gunnar Blöndal)
Etter at de fikk byggetillatelse i august 2013, har de to kameratene og deres familier tilbragt mye tid i en blå anleggsbrakke på Kvitfjell.

– Hele ytterskrotten i mur har vi satt opp selv i helger og ferier, sier Mærde.

Takstoler ble heist på plass og montert mens metervis med snø lavet ned ifjor vinter. Planering, isolering, rør og varmekabler har de også vært med å legge.

– Vi har lagt ned en betydelig egeninnsats her, sier Mærde.

Med felles dugnadsinnsats og god hjelp fra lokale håndverkere havnet totalen for bygget til slutt på opp mot 18 millioner kroner.

– Men det som kanskje har vært like viktig som de kronene, er jo hvordan vi skal ha det etterpå, sier Mærde og viser til at de bevisst har valgt et energi­effektivt bygg med lite vedlikeholds­behov.

– Grunntanken er jo at vi skal ha det bra sammen når vi er her.

De åtte leilighetene som varierer i størrelser fra litt over 80 opp mot 100 kvadratmeter har ulike planløsninger ut ifra familienes behov, mens de fire i annenetasjen også har mulighet for utbygging av loft. Skiboden, med eget avlukke for hver av enhetene, fungerer også som samlingssted for afterski og fellesarrangementer som nyttårsaften, mens syv barn og et par–tre ungdommer, og gjerne noen medbragte venner i tillegg, gjør det livlig mellom husene.

– Ungene løper imellom og styrer dagene selv, sier Stig Tore Grønlien.

En grunntanke bak prosjektet var at også barna skulle ha noen å leke med på hytta.

Sameieavtale

Med åtte selveierleiligheter i bygget, valgte vennegjengen å opprette et sameie med egne vedtekter. Vedtektene sier blant annet hva som skal skje om noen ønsker å selge.

– Vi mente det var viktig å ha en plan rundt dette. Vi må jo bare regne med at det er noen som ikke vil være med om noen år på en eller annen måte, med åtte enheter er det naturlig, sier Tobben Mærde.

Del av interiøret i en av leilighetene.
Del av interiøret i en av leilighetene. (Foto: Gunnar Blöndal)
Dersom en av familiene selger, har sameiet forkjøpsrett på andelen. Men lykkes det ikke sameiet å finne en passende arvtager, står eierne fritt til å selge til hvem de vil. Et par stykker har allerede trukket seg, slik at to av leilighetene skal selges når vennegjengen har fått dem ferdigstilt innvendig. Leilighetene er ikke nødvendigvis til salgs til høystbydende.

– Vi er vel typisk på jakt etter en barnefamilie med godt humør. Vi må ha noen som passer inn her, sier Mærde.

Megleren som har salgs­oppdraget har fått noen klare retningslinjer å gå etter.

– Det er ikke så viktig å få de tusenlappene på toppen, hvis en skal sitte her og være sammen med noen en ikke har lyst til å være her med, da får det heller bli noen kroner billigere, sier Mærde.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.