Selvangivelsen som ble gjort tilgjengelig for alle mandag denne uken, er den første som viser effekten av Solberg-regjeringens endringer i skattesystemet. Siden Høyre og Frp først tok over regjeringsmakten høsten 2013, ble det ikke tid til eget statsbudsjett, kun flikking på det som Stoltenberg-regjeringen kom med. Tar man for seg post for post på selvangivelsen for 2014, skyldes derfor mange av endringene forslag fra Stoltenberg-regjeringen, som den blåblå regjeringen valgte å la bli stående.

– Forslagene Solberg-regjeringen har kommet med på skatt så langt har ikke gitt noen kjempeutslag den ene eller andre veien. For de aller fleste er det små endringer, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Vil gi boliger større verdi

En av forslagene Stoltenberg-regjeringen kom med, og som Solberg valgte å videreføre, er økningen i ligningsverdiene for utleiebolig, næringseiendom og fritidsbolig. Den kraftige boligprisveksten de siste årene er blitt delvis forklart med en «snill» beskatning av den norske boligformuen. Selv om det er politisk vanskelig å øke skattleggingen av bolig kraftig, har både rødgrønn og blåblå regjering kommet med forslag som gjør at boligformuen blir mer sidestilt med annen formue som aksjer og bankinnskudd.

– Forslaget om å øke ligningsverdiene på utleiebolig og næringseiendom kom fra Stoltenberg, og Solberg endret ikke den posten da hun la frem sitt forslag for 2014-budsjettet, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Ligningsverdien på utleieboliger/pendlerboliger (sekundærboliger) og næringseiendom har nær doblet seg de siste årene, hvis man tar med endringene for 2015 også.

– Det startet i 2013 med en økning fra 40 til 50 prosent av markedsverdien for sekundærboliger og næringseiendom. I årets budsjett, som vil slå ut på ligningen neste år, er ligningsverdien økt til 70 prosent, sier Lothe.

Økt skattlegging av bolig er i tråd med hva Scheel-utvalget kom med i sitt forslag til endringer i det norske skattesystemet rett før nyttår.

– Men det foreslo også å øke ligningsverdien på primærboligen, og det sitter langt inne politisk, tror Lothe.

Jensen vil ikke fronte

Finansminister Siv Jensen ivrer ikke etter å fronte en tøffere beskatning av bolig. Foto:
Finansminister Siv Jensen ivrer ikke etter å fronte en tøffere beskatning av bolig. Foto: (Foto: Øyvind Elvsborg)
Scheel-utvalget foreslo blant annet å øke verdsettingen av all boligformue til 80 prosent av en sjablonmessig markedsverdi. Verdsettelse av fritidsboliger ble foreslått doblet. For å gjøre skattleggingen mindre sosialt urettferdig, skulle bunnfradraget økes til 2,13 millioner kroner. Forslagene er ute på høring. Høringsrunden avsluttes rett over påske.

Statsminister Erna Solberg har ikke satt noe dramatisk preg på årets selvangivelse. Foto: Ida von Hanno Bast
Statsminister Erna Solberg har ikke satt noe dramatisk preg på årets selvangivelse. Foto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)
Finansminister Siv Jensen har allerede uttalt at hun ikke vil gå i front for å øke skatt på bolig i Norge.

I høringssvaret fra Finans Norge, som har alle landets banker som medlemmer, støttes imidlertid forslaget fra Scheel om å øke skattleggingen av boligformuen.

– Bolig er et fordelaktig skatteobjekt i Norge. Dette medfører en overinvestering i bolig. På den andre side finnes det momenter som trekker i retning av at boliger ikke skal skattlegges like høyt som avkastning av andre kapitalobjekter. Det kan imidlertid innføres en moderat statlig eiendomsbeskatning av bolig og fritidshus på et nivå som ikke vil virke urimelig. Også det vil kunne gi rom for andre skattelettelser, skriver administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Rike kom best ut

Arvinger tjener på fjorårets omlegging, ifølge Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.
Arvinger tjener på fjorårets omlegging, ifølge Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. (Foto: Mikaela Berg)
For å kompensere for økt verdsetting av boliger, har regjeringen kuttet i formuesskatten. Satsen ble redusert til én prosent i 2014, og bunnfradraget økt til én million kroner. I neste års selvangivelse blir skattesatsen kuttet til 0,85 prosent og bunnfradraget økt til 1,2 millioner kroner.

– De som kom best ut av endringene som trådte i kraft ifjor, er de som arvet og de som er i formuesskattposisjon, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Les også:

Frykter kundene låses til banken

Grekerne tømmer bankene  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.