– Vi kunne sikkert brukt pengene til å kjøpt et større hus, men føler vi har det vi trenger, sier Anne Rønningen.

Hun og mannen har hjulpet barna Ida og Kjetil inn i boligmarkedet.

– Jeg ville jo heller kjøpt meg en kul bil, men skjønner at dette er mer fornuftig.

Kjetil (snart 18) ser bort på moren sin. Om to måneder står navnet hans på en kjøpekontrakten på en toromsleilighet på Sagene i Oslo. Søsteren Ida (20) rister på hodet og smiler. Hun sitter også som eier av en leilighet, og er i motsetning til broren veldig fornøyd med at sparepenger og arv er plassert i boligmarkedet. I hennes tilfelle er ikke leiligheten på Sandaker ferdigbygd før sommeren neste år.

Sparing og arv

– De er ikke bortskjemte og har ikke fått mye hjelp hjemmefra altså, sier mor Anne Rønningen.

Hun er redd for at barnas status som boligeiere i ung alder skal fremstilles som om de er kommet lett til det.

– Alle penger de har fått til bursdag og jul i oppveksten er blitt spart. Vi har også spart litt hver måned i fond. Vi står som medlåntagere i boliglånene, men det er de som skal betjene lånet. De må vite hvordan det er å klare seg selv, sier Rønningen bestemt.

Men legger raskt til: – De har fått alt de trenger av sportsutstyr og sånn, altså.

– Når vi har fått en konvolutt med penger i bursdag, har vi bare gitt den rett til mamma, smiler Ida.

Sterk sans for sparing hos mor og far, samt forskudd på arv fra farmor har gjort at begge barna har hatt mer enn nok til å dekke egenkapitalkravet på leilighetene som begge koster rundt 2,4 millioner kroner.

I første omgang skal leilighetene leies ut mens studier gjøres unna. Rønningen synes ikke det er noen grunn til at barna skal vente med boliginvesteringen til de virkelig trenger et nytt sted å bo.

Flere foreldre hjelper barna med boligkjøp, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Fredrik Bjerknes
Flere foreldre hjelper barna med boligkjøp, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Fredrik Bjerknes (Foto: Dagens Næringsliv)
Et brennhett boligmarked gjør at mange foreldre velger, eller føler seg forpliktet til, å hjelpe barna økonomisk. En av tre foreldre bidrar i boligkjøpet, ifølge en undersøkelse DNB nettopp har gjennomført. Det er en økning på åtte prosentpoeng siden forrige kvartal.

I samme undersøkelse sier nær halvparten av dem som har hjulpet barna sine at de ga avkall på egne drømmer.

Professor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder advarer mot fellene.
Professor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder advarer mot fellene.
Professor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder advarer om fellene foreldre kan gå i dersom de hjelper barna økonomisk.

– Foreldrenes hjelp kan bidra til at barna tar opp et større lån enn de egentlig har råd til. Det kan bli vanskelig når renten øker. Tilbakemeldingen fra rådgivere jeg har snakket med er også at mange foreldre angrer litt når de oppdager at de har mistet fleksibiliteten til å bruke kapitalen på egen bolig.

På Risløkka i Oslo ser Anne Rønningen seg rundt i stuen i tomannsboligen.

– Det er klart vi har vurdert å heller bytte ut leiligheten vår med noe større istedenfor å hjelpe barna, men vi har hytte på fjellet og vi liker å reise, så egentlig ønsker vi ikke noe mer som må vedlikeholdes, sier hun. Konsekvensen av at hun og mannen er medlåntagere til barnas lån på tilsammen rundt fire millioner kroner, er at banken vil være mer restriktive om de selv ønsker et lån. Å være medlåntager betyr at foreldrene har like stort ansvar som barnet for at lånet blir betalt.

I Stavanger sier produktsjef for finansiering, Oddvar Rettedal, i SR-Bank at hvis foreldre skulle ønske å søke om eget lån, vil medlånansvaret begrense mulighetene de har.

– Da vil banken vurdere om likviditeten deres er god nok til å tåle eget lån, sier han.

Rettedal sier de heller anbefaler foreldre å stille med pant i egen bolig som sikkerhet for barnas lån.

Arvet økonomisk sans

For Kjetil og Ida sitt vedkommende vil ikke betalingen av lån bli aktuelt med det første.

Leilighetene er kjøpt med tanke på utleie, men også med en slik størrelse at de kan bo der selv og leie ut et rom eller dele kostnader med samboer.

Ida Rønningen sier hun alltid har vært økonomisk og synes det er morsomt å spare. Det kan hun ha arvet av sine foreldre.

– Vi har sett at mange trekk fra foreldrene overføres til barn, sier Ellen K. Nyhus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.