I mars fikk kundene i aksjefondet DNB Norge vite av Finanstilsynet at de har betalt altfor høye honorarer for et fond som ikke klarte å gi meravkastning utover det et vanlig indeksfond ville gitt. DNB kuttet deretter honoraret noe. Leder av Nordeafondene, Petter Hermansen sa i en kommentar til DN da at DNB nok følte seg tvunget av Finanstilsynet til å senke honoraret, og selv om tilsynet også hadde sett på fondet Nordea Avkastning, så hadde ikke Nordea fått noen merknader.

Det var da. Tirsdag denne uken fikk Nordea brev fra Finanstilsynet, hvor direktør Anne Merethe Bellamy skriver at aksjefondet Nordea Avkastning, med sine nær 47.000 kunder, ikke «har gitt sine andelseiere en realistisk mulighet til meravkastning. Kritikken forsterkes på bakgrunn av fondets betydelige størrelse og at det rettes inn mot ikke-profesjonelle investorer». Fondet hadde tre milliarder kroner i forvaltningskapital ved utgangen av april.

Avkastningen spist opp
Finanstilsynet har vurdert fondets avkastning i perioden 2010-2014, og funnet at all meravkastning – altså avkastning utover det man får ved å følge en indeks – er blitt spist opp av honoraret på to prosent årlig. Hvis de mange tusen kundene hadde valgt et indeksfond isteden, ville honoraret ligget på rundt 0,3 prosent.

– Da vi ga kommentaren i forbindelse med Finanstilsynets refs av DNB, visste vi ikke at vi også kom til å få refs. Det fikk vi først vite denne uken, sier Hermansen.

Finanstilsynets undersøkelser av fondet begynte imidlertid ifjor sommer, og i en foreløpig analyse i august fikk Nordea vite at Finanstilsynet var kritisk til fondet, særlig de høye honorarene. I januar i år valgte Nordea å kutte honoraret fra 2 til 1,5 prosent.

Fondet har også økt sin aktive andel, ifølge Hermansen.

Les også: Så lite bør du betale for aksjefond

Bryter god forretningsskikk
Han innrømmer at Nordea Avkastning er det aksjefondet som ligger nærmest indeks i Nordeas utvalg av norske aksjefond.

– Likevel tar fondet definitivt aktive investeringsvalg. I et lite konsentrert marked som Norge er det slik at de største aksjene på børsen også veier mye av indeksen. Avvik fra indeksen må derfor i stor grad gjøres ved å kjøpe mer av de små aksjene på børsen. I den femårsperioden tilsynet har målt, har små aksjer steget med 48 prosent, samtidig som fondsindeksen ved Oslo Børs har steget med hele 109 prosent. Beslutningen om å ikke ha en høyere andel små selskaper i porteføljen har bidratt positivt til andelseiernes avkastning i perioden, sier Hermansen.

Selv om Nordea mener å ha tatt hensyn til fondskundene når de har avveket fra strategien i fondet, mener Finanstilsynet at Nordea bryter prinsippet om god forretningsskikk når fondet ikke har forvaltet i samsvar med det som står i fondsprospektet.

Bellamy skriver i brevet til Nordea at tilsynet forventer at Nordea fremover forvalter fondet i samsvar med investeringsprofilen.

– Og at den faktiske forvaltningen gir andelseierne en realistisk mulighet til å oppnå meravkastning, skriver hun.

Les også: To av ti kroner går til billigfond (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les hele avisen