– Hvis det var veldig lave førstebud, så det ut som sluttprisen ble forholdsmessig mye høyere enn prisantydning, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.
Han understreker at dette er funn som må leses i lys av at de er gjort i en periode med prisvekst.
Banken så på differansen mellom vinnerbudet og det nest høyeste budet og hvorvidt den første budgiveren endte opp med å vinne budrunden. Banken så ikke på hva som hadde skjedd forut for de to siste budene.
– Det virker som om «skambud» gir høyere sluttpris, sier Reite.
I tilfellene der det første budet lå på 81–90 prosent av prisantydning, endte sluttpris på 115 prosent av prisantydning. I tilfellene der det første budet lå på 100–110 prosent av prisantydning, endte leiligheten til slutt på 107 prosent av prisantydning, i snitt. Reite tror få boligkjøpere lar seg skremme av prishopp opp mot 20.000 kroner i dagens marked.
– Den femtilappen det koster ekstra i måneden å by 20.000 kroner mer, den stopper ingen. Så gjør man veldig små økninger i budet sitt, så ender det fort med at flere kaster seg på og byr over. Det reflekterer nok at veldig mange, spesielt i Oslo-området, er desperate etter å få seg bolig, sier Reite.
På den annen side, flesker man til for mye, viser Reite til at man fort kan ende med å betale for mye for boligen.
Økonomiprofessor Christian Riis ved BI, ekspert på auksjonsteori, mener det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner fra en slik undersøkelse.
– Det har vært mange diskusjoner gjennom årene om smarte budstrategier, men det er ikke noe mønster på at noe lønner seg mer enn noe annet, sier Riis.
Han viser til at variasjonene mellom de ulike boligene er store, i tillegg til at det er mye psykologi involvert.
– Dette er uerfarne budgivere som byr under tidspress. Det er veldig uforutsigbart, sier Riis.
Han mener det er vanskelig å finne noe støtte i økonomisk teori på hvordan man bør opptre i budgivning om bolig.
Per i dag er det ikke lov å gi kortere budfrist enn klokken 12 dagen etter siste visning dersom budet går via megler. Norges Eiendomsmeglerforbund har foreslått for myndighetene at det også bør reguleres en minste akseptfrist på 30 minutter for å roe ned budrundene.
– Vi har også foreslått at det gis mulighet til å bruke lydlogg i budrunden. Det vil sikre god dokumentasjon av prosessen og redusere muligheten for misforståelser om hva som har skjedd i, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.