Nylig lukket IFA-messen i Berlin dørene for i år, hvor 1500 utstillere hadde fått vist frem sine nyheter over 150.000 kvadratmeter utstillingsplass.
Dette er noen av de viktigste nyhetene som blir å finne i butikkene allerede fra i høst.Tradisjonelt handler slike messer ofte om at store produsenter slåss om oppmerksomheten til media og besøkende ved å vise frem spektakulære produkter.
I år var imidlertid produktene i andre rekke, mens brukeropplevelsene ble bragt frem i lyset. Det handlet mindre om spesifikasjoner og hva man kan kjøpe og mer om hva man kan gjøre.
Fire ganger skarpere bilde
«Ultra High Definition» (uhd) er navnet på billedstandarden som kommer etter dagens hd. Det brukes ulike betegnelser på denne standarden, ikke minst fordi det ikke er én standard, men flere varianter. Uhd og ultra hd er vanlige betegnelser, i tillegg til 4k. 4k er første generasjon uhd og navnet kommer fra antallet billedpunkter i bredden på bildet, som er rett under 4000 (3840). Det finnes også en uhd 8K standard med 8000 billedpunkter i bredden.
Kort fortalt har en uhd 4K-tv 8,3 millioner billedpunkter, mens dagens hd-skjermer har to millioner billedpunkter.
Ifølge Elektronikkbransjens statistikk var 15 prosent av tv-ene som ble solgt i Norge i første halvår en uhd-tv.
Lys og mørke i samme bilde
De ulike tv-produsentene konkurrerer ikke bare størrelse og oppløsning på bildet. Med ultra høy oppløsning blir billedkvaliteten mer viktig enn noensinne. I uhd ligger det langt større muligheter til fargedybde og skarphet enn i tradisjonell hd. En ny trend som kommer i de fleste toppmodellene i år og neste år er hdr, «High Dynamic Range». Dette er i utgangspunktet en fototeknikk som går ut på å kunne vise mørke og lyse partier like godt eksponert i samme motiv. Altså å øke kontrastene i bildet.
Flere filmskapere har gitt uttrykk for at hdr er viktigere for fremtidens tv-er enn ultrahøy oppløsning, og kombinert med sistnevnte vil man for første gang få billedkvalitet på linje med digital kino hjemme – uten drastisk inngripen i lommeboken.
Smartklokker
Elektronikkprodusentene har slitt med å få brukerne til å skjønne verdien av smartklokker. Lanseringen av Apple Watch har hjulpet en del, men ikke nok. I tillegg vil muligheten til å styre hus og bil på håndleddet bli en døråpner.
Gear S2 er med andre ord mer enn en ekstra telefonskjerm, slik mange smartklokker er. Vi testet klokken på messen og synes det er den beste tilnærmingen til en smartklokke vi har sett, men hvor godt det fungerer i praksis må avgjøres i en lengre test.
Motorola var også på banen og viste frem andre generasjon av sin Moto 360-serie, og LG viste frem sin eksklusive LG Watch Urbane. Men også utfordrere som Asus, ZTE og Huawei, som er kjent som billigmerker, viste frem lekre smartklokker.
Tingenes internett
Tingenes internett har vært et begrep som har surret rundt i flere år. Begrepet betyr at elektroniske apparater begynner å snakke sammen uten oss. I praksis blir det som å ha huset fullt av usynlige tjenere som vet hva du trenger, før du vet det selv. Kjøleskapet vet hva du må handle, kaffetrakteren og radioen slår seg på når vekkerklokken slår seg på, lyset dimmes og varmen senkes når du går ut døren på jobb. Når du kjører inn på gårdsplassen låses døren opp. Straks du er inne åpnes garasjedøren og bilen parkerer seg selv. Du kan følge med på alt dette gjennom smarttelefonen.
Ofte må en av de store aktørene kaste seg inn på et felt før det får vind i seilene. Tingenes internett var Samsungs hovedfokus på IFA og de lanserte en rekke smarte produkter og løsninger hus, bil og hjem. Termostater, lyskontroller, fuktmålere, søvnanalyse og brytere for å slå av og på utstyr er allerede eller straks tilgjengelig. En fordel med det meste av denne smarthusteknologien er at man kan bruke eksisterende utstyr, man trenger ikke bytte til «smarte» enheter. Man trenger bare kjøpe ekstra brytere og sensorer.
Bøyelige skjermer
Vi omgir oss med stadig flere skjermer. Den teknologien som skal ta skjermproduksjon til neste nivå er oled – «Organic Light Emitting Diode». Dagens flate tv-er består stort sett av et billedpanel som lyses opp bakfra. Siden billedpanelet ikke lyser av seg selv, må skjermen lyses opp bakfra av ledlys eller andre teknologier.
Med oled forsvinner behovet for flere lag, fordi materialet i billedpanelet er selvlysende. Det er snakk om ulike kjemiske substanser som stimuleres med strøm. Oled er komplekst å lage, og dermed foreløpig ganske dyrt, men prisene vil som alltid synke.
Oled-skjermer kan brukes på helt nye måter og LG Electronics, som ligger lengst fremme på dette området, har allerede utviklet bøyelige skjermer som kan festes til veggen eller kjøleskapsdøren med en magnet eller brettes rundt en søyle. Det ble også vist gjennomsiktige skjermer som kan gjøre vindusflater og bygningskledning til skjermer. Kvaliteten er likevel fullt på høyde, om ikke bedre, enn dagens tv-er.
I tillegg til fleksibilitet har oled også evnen til å vise særdeles skarpe og fargesterke bilder, noe som trengs for videreutviklingen av uhd.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.