I Asker og Bærums Budstikke redaksjonslokale i Asker hersker det fred og fordragelighet mellom tillitsvalgt Tom Armann og administrerende direktør Terje Tandberg, men det siste året har de sittet i mange møter om et vanskelig tema, pensjon. Konklusjonen kom tidligere i høst: Alle ansatte flyttes over på innskuddspensjon fra nyttår.
– Vi sa klart og tydelig fra at dette var noe vi ikke ønsket. Og vi kunne jo sagt nei, men da ville vi likevel bli overført i 2017 og trolig fått en langt dårligere kompensasjon, sier Armann.
Bytter for å få kontroll
Ifølge DNBs pensjonsekspert Bengt Olav Lund har bare i år 250 av deres bedriftskunder, med tilsammen 10.000 ansatte, gått over til innskuddspensjon.
– Den aller viktigste driveren for omdanning, er at kostnadene er blitt så høye. Nye regler og krav har ikke gjort dagens ytelsespensjonsordning bedre, bare dyrere, sier Lund, og legger til:
– Bedriften bytter ikke nødvendigvis bare for å kutte kostnader, men for å få kontroll.
Sparer 20 prosent og 20 mill.
Det kjenner Tandberg seg igjen i. Pensjonskostnadene for avishuset ble stadig større. I 2008 ble første grep tatt. Alle under 52 år ble flyttet over på innskuddspensjon, de over ble skjermet. Ansatte som tapte på overgangen, ble kompensert med økt lønn. I 2015 kom pensjonsordningen på bordet igjen.
– De som den gangen fortsatte på ytelsespensjon, utgjør i dag rundt 20 prosent av de ansatte, men 40 prosent av pensjonskostnadene. For å spare kostnader og få en lik ordning for alle ansatte, besluttet vi derfor å flytte gjenværende ansatte over på innskuddsordning, sier Tandberg.
Like viktig som å kutte de årlige kostnadene, var det for Budstikka viktig å kvitte seg med pensjonsforpliktelsene på avisens balanse.
– Vi hadde per nyttår en balanseført pensjonsforpliktelse på rundt 20 millioner kroner, som vi ønsker å fjerne mest mulig av. Det vil vi nå oppnå gjennom å avvikle den allerede lukkede ytelsesordningen, hvor vi samtidig også utsteder fripolise til alle pensjonistene, sier Tandberg
Vinnere og tapere
Ifølge beregninger DNB har gjort, vil en bedrift med rundt 100 ansatte som flytter ansatte over på innskuddspensjon, kunne spare flere millioner kroner i årlige utgifter dersom de ikke kompenserer de ansatte fullt for overgangen. Men nesten like viktig er effekten ytelsespensjon har på balansen. Ifølge regnskapslovgivingen skal bedriftene føre opp alle forpliktelsene for pensjonsutbetalinger for alle ansatte, selv om det kan være mange år til den ansatte faktisk går av med pensjon. I eksempelet i grafikken, belastes balansen i regnskapet med drøyt 20 millioner kroner for pensjonsforpliktelser, mens det ved innskuddspensjon belastes null.
For de ansatte kan regnestykket se ganske annerledes ut.
– For enkelte ansatte kan endring i pensjonsordning bety at de sitter igjen med 40 prosent lavere pensjonskapital ved pensjonsalder. Mange bedrifter velger å kompensere de ansatte, enten ved økt månedlig lønn, eller ved at det betales ut penger når den ansatte går av med pensjon, sier Bengt Olav Lund i DNB.
– Det viktigste i en pensjonsprosess er åpenhet om alle sider ved pensjon. Alle må se det samme, sier Lund.
Toppsjefen kom dårligst ut
I Asker og Bærum Budstikke har de ansatte som er kommet dårligere ut ved endring av pensjonsordning blitt gitt en beregnet kompensasjon for mulig pensjonstap frem til 84 år.
– Vi fikk litt lavere kompensasjon enn det vi ønsket. De med gammel ordning ville fått 65–66 prosent av lønn i pensjon resten av livet, sier tillitsvalgt Tom Armann.
Ifølge Armann er administrerende direktør Terje Tandberg blant dem som taper mest på overgang til innskuddspensjon.
– Det er riktig at jeg i utgangspunktet var en av de med størst beregnet tap. De med høyest lønn har størst kronetap. Men jeg blir kompensert etter de samme beregningsreglene som gjelder for alle ansatte, sier Tandberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.