Onsdag sendte Forbrukerrådets direktør Randi Flesland, via advokatfirmaet Mageli, et varsel om søksmål til storbanken DNB. Søksmålet omfatter hele 137 000 kunder i aksjefondet DNB Norge. Fondet, som fortsatt er et av de største fondene i Norge med en forvaltningskapital på syv milliarder kroner, fikk for snart ett år siden knusende kritikk av Finanstilsynet fordi det tok seg for godt betalt i forhold til den avkastningen det leverte.

– Andelseierne har ikke fått det som er forutsatt, og det de har betalt for, sa Anne Merethe Bellamy, som er direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet til DN da.

– Må få pengene tilbake

Forbrukerrådet varslet allerede da Finanstilsynets rapport kom at de ville vurdere erstatningssøksmål på vegne fondssparerne. Som et ledd i vurderingen hyret Flesland inn professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH for å få en «second opinion» om DNB Norge-fondet. De to finanskapasitetene bekreftet og forsterket Finanstilsynets konklusjoner om at DNB Norge har vært et såkalt «skapindeksfond». Bjerksund og Døskeland mente fondet hadde gitt kundene dårligere avkastning enn de burde hatt i hele ti år.

Klar til kamp mot DNB dnPlus  

Nå vil Forbrukerrådet tvinge DNB til å gi kundene erstatning for de 750 millioner kronene NHH-analysen viser kundene tilsammen har betalt for mye eller hatt tapt avkastning på i fondet. Fra 2005 og frem til våren 2015, belastet fondet andelseierne i DNB Norge 1,8 prosent og 2 prosent av investert kapital per år – for aktiv forvaltning av sparepengene.

– Har kundene betalt for mye for en tjeneste, må de få pengene tilbake, sier Flesland. Hun sier at for den enkelte fondssparer så kan det dreie seg om småbeløp som ikke er så viktig ut der og da.

– Men over noen års sparing blir forskjellen svært merkbar, selv om du ikke har all verdens med penger spart i fondet, sier hun.

Hun sier Forbrukerrådet har hatt en grundig vurdering av om de ville gå til søksmål.

– Dette er en stor prinsipiell sak for Forbrukerrådet. Vi er opptatt av etikken til bankene. De må levere det de tar betalt for, sier hun.

Hjemme i stua er Tom Loe omgitt av vorsteheren Enzo og samboerens jakttrofeer, inkludert sebra, impala og pinnsvin. Foto: Klaudia Lech
Hjemme i stua er Tom Loe omgitt av vorsteheren Enzo og samboerens jakttrofeer, inkludert sebra, impala og pinnsvin. Foto: Klaudia Lech (Foto: Dagens Næringsliv)
Tidligere DNB-kunde Tom Loe er glad for søksmål

Loe er klar

Det er ikke tatt endelig stilling til om kravet mot DNB skal fremmes som gruppesøksmål på vegne av alle kundene under ett, eller gjennom én eller flere pilotsaker. En årsak til at Forbrukerrådet er skeptisk til kjøre en pilotsak – slik de gjorde i den såkalte Røggen-saken – er at det ikke vet om DNB vil forplikte seg til å betale erstatning til alle fondskundene dersom pilotsaken vinner frem i retten.

– Vi spurte DNB om det samme i Røeggen-saken. Da sa de nei. Men dette er en enklere sak, hvor situasjonen er den samme for alle fondskundene og hvor produktet er enklere. Sånn sett egner det seg som gruppesøksmål, sier Flesland.

En mulig kandidat til et pilotsøksmål, er tidligere DNB Norge-kunde Tom Loe. Loe hadde over to millioner kroner i fond hos DNB. Én million kroner var plassert i fondet DNB Norge. Etter den knusende kritikk fra Finanstilsynet i mars 2015, sa Loe opp kundeforholdet med banken og flyttet fondene sine. Han sendte også en klage til DNB og ba om å få tilbake 120.000 kroner som han mener han har betalt for mye i honorarer i fondet.

– De ville ikke erstatte noe som helst, sier Loe. Han er kjempeglad for at Forbrukerrådet nå har bestemt seg for å ta ut søksmål om DNB.

– Det er veldig bra uansett om det blir et gruppesøksmål eller pilotsak, sier Loe.

Kan utvide søksmålet

Randi Flesland utelukker ikke at kravet mot DNB kan utvides til å gjelde langt flere fondskunder enn de som har investert i DNB Norge.

– Undersøkelser som er utført i regi av Forbrukerrådet, gir gode holdepunkter for å hevde at også fondene Avanse Norge (I), Avanse Norge (II) og DNB Norge (I) er forvaltet likt eller tilnærmet likt som DNB Norge. Disse tre fondene er også innfusjonert i DNB Norge, sier hun.

Fikk brevet nå

DNBs kommunikasjonsdirektør Even Westerveld sier de akkurat har fått brevet i hus, og vil bruke tid på å gå gjennom det før de gir kommentar.

- Dette tar vi selvfølgelig på alvor, og vi må grundig inn i bakgrunnen for kravet før vi kan konkludere. Samtidig skal vi huske på at ingen av de som har hatt penger i dette fondet gjennom den  ti-års perioden Finanstilsynet så på,  har tapt penger – tvert i mot har avkastningen i disse ti årene vært 149 prosent, etter kostnader. Det det er snakk om her er hvor aktivt fondet har vært forvaltet, sier Westerveld.

 

Les også: Forutså oljeprisfallet
–Det er ingen bunn
Solvik-Olsen: - En personalsak
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DN Tv: - De gode tidene er over for Norge
- De gode tidene er over for Norge. De er borte.
Men dette mener hedgefondforvalter Hugh Henry kommer til å redde oss.
01:01
Publisert: