Med gåavstand til det meste, er det neppe mulig å få en mer sentral beliggenhet enn Hotel Norge har i Kristiansand.

Etter en noe treg innsjekk i den lyse og hyggelige resepsjonen, går turen til det tildelte standardrommet i femte etasje.

Hotellet, som er blitt pusset opp og utvidet (nå 172 rom) gjennom flere runder fra 1990-tallet, holder jevnt over grei standard, men førsteinntrykket når heisen åpner seg er nettopp typisk 1990-tallet; malte glassfiberstrier, mørke tredører og tepper.

Rommet, som vender ut mot den rolige bakgården, er av det enkle slaget. Riktignok fremstår badet som ganske nyoppusset, men det er ikke resten av rommet. Her er hverken vannkoker med kaffe/te eller strykejern/brett – og minibaren er tom, som på de øvrige Scandic-hotellene (selv om Hotel Norge kun har en partneravtale med kjeden). Mange lurer sikkert på hvorfor minibaren, ofte med ganske stive priser, har forsvunnet fra mange hoteller de siste årene, men forklaringen er ganske enkel: Mye svinn fra gjester som ikke betaler for det de tar og mye arbeid med å sjekke og fylle dem, betyr i sum underskudd. Da er det mer lønnsomt å etablere en liten butikk i resepsjonen.

Renholdet er ved første øyekast utmerket både på badet og på typiske støvsamlere som billedrammer, tv et cetera. Men det er før en sjekker pyntelisten like under taket. Der er det ikke tørket støv på mange uker. Enda verre er det bak sengen, et tykt lag med støv iblandet etterlatenskaper fra tidligere gjester; deriblant en øredobb og en leppebalsam av merket Burt’s Bees. Overhodet ikke bra.

Humøret stiger noe ved besøk i hotellets treningsrom i 8. etasje, som riktignok er lite, men har flott utsikt over byen. Få om noen hoteller kan vel skilte med panoramautsikt som fra saunaen vegg-i-vegg. Salongen, også den i 8. etasje, med stor terrasse og utsikt over havnen, er også et pluss, men her burde det vært både kaffemaskin og aviser tilgjengelig.

Hotellet har panoramautsikt både fra salongen, det lille treningsrommet og fra saunaen i 8. etasje.
Hotellet har panoramautsikt både fra salongen, det lille treningsrommet og fra saunaen i 8. etasje.
Det er hyggelig for den kunstinteresserte å se at hotellet fortsatt holder fast ved at alt av bilder, i hovedsak litografier, både i rommene og i fellesarealene er originaler.

Men det virker også litt underlig at veien til Wah Wah Spandabel, spaanlegget i tredje etasje, fortsatt er skiltet både i heisen og gjennom etasjen frem til den stengte inngangen der det opplyses at selskapet som drev anlegget gikk konkurs for over halvannet år siden.

I restauranten, som er mye besøkt også av lokalbefolkningen, serveres rimelige småretter som fiskesuppe og en liten cæsarsalat for rundt hundrelappen, men entrecôte av kalv frister mer. Den er svært mør og perfekt stekt, men litt for mye saltet. Og den serveres på 1990-talls vis på en seng av grønnsaker, med en stor klatt urtesmør smeltende på toppen, fløtegratinerte poteter i egen skål og en syrlig bearnaiselignende saus. Et glass husets vin anbefales, den eneste som selges per glass, men det viser seg å være en ung og altfor kraftig Shiraz fra australske Mill Cellars til retten. Det selges heller ingen vin i halvflasker. Det er for svakt, men henger muligens sammen med etablissementets historie som avholdshotell. Det var eid av blant andre Indremisjonen frem til 1991, og det ble ikke servert vin her før i 2003.

Mye støv både på pyntelisten under taket og særlig bak sengen der det ligger etterlatenskaper etter tidligere gjester.
Mye støv både på pyntelisten under taket og særlig bak sengen der det ligger etterlatenskaper etter tidligere gjester.
Servitøren er hyggelig og serviceminded, men: Hvorfor er det slik at stadig flere servitører på norske restauranter spør gjestene om maten smaker nesten før gjesten har fått tatt en eneste bit? Kan de ikke vente til maten er spist? Må de bryte inn i en samtale rundt bordet for å stille et spørsmål de svært sjelden vil få et ærlig svar på? Alle svarer jo automatisk ja på spørsmålet – om det da ikke er krise, selvfølgelig. Det er som å selge sydenturer og ringe kjøperne på flyplassen ved utreisen for å spørre om turen har vært fin.

Etter en god natts rolig søvn (sengene er gode), avsluttes oppholdet med en frokost Hotel Norge kan være stolt av. Særlig trekker bakervarene fra eget bakeri opp – det samme gjør en meget god müsli, smakfull eggerøre, godt påleggsutvalg og vafler gjestene selv kan steke.

Hotel Norge har sentral beliggenhet i Kristiansand.
Hotel Norge har sentral beliggenhet i Kristiansand.
Anmelderne på nettstedet Tripadvisor ranker Hotel Norge som nummer åtte av 17 hoteller i Kristiansand. Her er det rom for forbedringer.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.