Flere banker har de siste ukene og månedene kuttet utlånsrentene, pengene bankene tjener på å låne deg penger, til rekordlave nivåer.

En konsekvens av dette er at innskuddsrenten, pengene du får for å sette penger i banken, også faller. Innskuddsrenten er nå på rekordlave nivåer i en rekke norske banker (se oversikt nederst i saken).

«Elendig» bankavkastning

- Årsaken til at mange med rette har pengene plassert i bank, til tross for elendig avkastning og negativ realrente, er at de ønsker sikkerhet, sier fagsjef personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem til DN.

Hvis inflasjonen, eller prisstigningen, i Norge er høyere enn innskuddsrentene i banken kalles det en negativ realrente. Det betyr at du i realiteten taper penger på å ha dem i banken, ettersom kostnaden på varer og tjenester i samfunnet for øvrig øker mer enn pengene i banken øker i verdi.

Hveem understreker at banksparing innebærer null risiko ved innskudd under to millioner kroner, og at banksparing for øvrig innebærer «svært lav» risiko. Den enkelte bankkunde er etter norsk lov dekket for sine innskudd medinntil to millioner kroner.

Fagsjef personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.
Fagsjef personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem. (Foto: Mikaela Berg)

Hveem tror det er en psykologisk årsak bak at nordmenn velger å ha penger i banken på tross av at de i realiteten taper penger på det: begrepet som kalles tapsaversjon.

- En årsak til at mange er trygghetssøkende kan skyldes nettopp dette, at den negative følelsen ved å tape eller oppleve verdifall, er opp mot dobbelt så stor som den positive følelsen ved å oppleve verdistigning med samme beløp, sier han.

Anbefaler aksjesparing

I fjor skrev DN om at nordmenn aldri har spart mer i fond. Tall fra Verdipapirfondenes forening i 2015 viste at 31 prosent av nordmenn hadde plassert penger i aksjefond, og at nordmenn nettotegnet verdipapirfond for totalt 8,6 milliarder kroner. Av dette ble nesten seks milliarder kroner skutt inn i kombinasjonsfond, mens 1,7 milliarder kroner gikk inn i aksjefond.

- For folk flest er aksjemarkedet via brede, globale aksjeindeksfond med god grunn den tradisjonelle anbefalingen, sier Hveem om alternativene til banksparing.

Han tror også eiendomsinvesteringer kan være et verdig alternativ:

- Et alternativ eller supplement som kan være bra, er eiendom for utleie, men det kan etter omstendighetene kreve tett oppfølging og høye kostnader ved kjøp og salg, sier han.

Rekordlave renter

En av bankene som har rekordlave innskuddsrenter er Skandiabanken, som kuttet innskudds- og boliglånsrenten i begynnelsen av februar.

- Konsekvensen av det vi kunngjorde da, er at renten på høyrentekontoen blir 0,75 prosent fra 30. mars. Så lav rente har vi aldri hatt i vår 16 år lange historie. Men den har heller aldri vært så lav som 2,15 prosent på boliglån, sier kommunikasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken.

- For kundene er dette tiden til å tenke alternative spareformer, sier Bjørsvik. Han mener aksjefond er et godt alternativ som kan gi bedre avkastning enn bankinnskudd.

Det samme sier Storebrand, som endret renten i høst samtidig med en redusering av utlånsrentene. Storebrand er en av Norges største aktører for sparing og forsikring.

- Vi har ikke hatt så lave innskuddsrenter før og det lave rentenivået gjør det utfordrende for kundene å spare langsiktig i bank. Derfor råder vi mange til å spare langsiktig i aksje- eller kombinasjonsfond, sier Anthon Andreassen, kommunikasjonssjef i Storebrand til DN.

Også Norges største bank, DNB, ser at stadig flere går over til aksjesparing.

- De lave rentene er godt nytt for dem med lån, og virker motsatt fordem med innskudd. Vi ser derfor at flere velger å spare i aksjefondeller kombinasjonsfond, i tillegg til banksparing, sier informasjonsdirektørEven Westerveld i DNB.

Han viser til at flere europeiske land og den europeiske sentralbanken opererer med negative renter. Det vil si at bankene må betale for å plassere pengene sine isentralbankene.

Hverken Danske Bank, Gjensidige, KLP Bank og Sparebank 1 SR-Bank har hatt lavere innskuddsrente enn nå, får DN opplyst av bankene selv. DNB omtaler innskuddsrenten som «historisk lav». Ifølge Nordea hadde banken lavere renter i 2004, da innskudd under 75.000 kroner ga 0,25 prosents rente.

Oversikt over bankenes flytende innskuddsrenter for beløp 100.000 kroner:

DNB:

Superspar: 1,20 prosent

Sparekonto: 0,55 prosent

Nordea:

Bufferspar: 1,00 prosent

Sparekonto: 0,80 prosent

Danske Bank

Spar Aktiv: 0,90 prosent

Nettspar (sparekonto for unge): 0,55 prosent

Storebrand:

Plasseringskonto: 1,00 prosent

Sparekonto: 0,75 prosent

Skandiabanken:

Høyrentekonto: 1,10 prosent

Gjensidige Bank:

Høyrentekonto: 1,30 prosent

Sparekonto: 0,90 prosent

KLP:

Sparekonto medlem: 1,60 prosent

Sparekonto: 1,20 prosent

Sparebank 1 SR-Bank:

Konto med bonus: 1,50 prosent

Sparekonto: 0,75 prosent

Kilde: Finansportalen per 11.03.2016

Les også på DN.no:

NHH-professor om rente-dilemma: -Hysterisk vanskelig

Tidligere sentralbanksjef: To holdninger som er usunne i boligmarkedet

Venter ny sterk boligprisvekst dnPlus  (DN+)

Se DNTV:

Trygt som banken

Selv om sparing i bank gir tap, vil ikke folk endre sparemønstre

Trygt som banken
Selv om sparing i bank gir tap, vil ikke folk endre sparemønstre
01:57
Publisert:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.