- Prisstigningen er særlig høy i Osloområdet. Med så høy prisstigning i boligmarkedet vil en forventet potensiell salgsgevinst overstige kostnader til normalt vedlikehold og betjening av gjeld. Det kan føre til videre prispress, skriver regjeringen.
I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å gå videre i å gjøre boligspekulasjon mindre lønnsomt
Flere får formuesskatt
Regjeringen foreslår å redusere verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig med 20 prosent.
Det vil si at du får høyere beregnet formue. Når formuesskatten regnes ut, trekkes gjelden fra formuen.
- En reduksjon i gjelden, gjør nettoformuen fra sekundærbolig høyere, og da vil man tidligere betale formuesskatt, sier samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny analyse.
Man betaler ikke formuesskatt før man har en nettoformue på 1,48 millioner kroner.
Regjeringen foreslår nå at de som eier sekundærbolig kun skal kunne trekke fra 80 prosent av gjelden i regnestykket.
Videre foreslås en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler, som kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet fremfor investeringer i fast eiendom.
- Ikke et gigantsteg
Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen sier regjeringen tar nok et steg i retning av å likestille investeringer i bolig med investeringer i aksjer og andre formuesmidler.
- Regjeringen fortsetter i samme retning som den har gjort de siste årene. Dette er ikke et gigantsteg, men det bidrar likevel til at boliginvesteringer og aksjeinvesteringer blir likere skattemessig, sier Lothe.
Formuesverdsettelsen av sekundærboliger er økt fra 50 prosent i 2013 til 80 prosent i 2016.
Reduksjonen i formuesskattesatsen fra 1,1 prosent til 0,85 prosent har redusert den relative skattefavoriseringen av fast eiendom sammenlignet med andre investeringer, skriver regjeringen.
Alt om statsbudsjettet 2017: Følg DNs dekning her
- Regjeringen skjermer primærbolig i et valgår, men må også vise at det gjøres tiltak for å stagge den skyhøye boligprisveksten disse dager. Tidligere runder som skattereformen og liknende har vist at det er mer politisk stemning for å bremse sekundærboliger og næringseiendom. Det ser man også i statsbudsjettet for 2017, sier Mamre.
- Disse tiltakene vil nok ha en relativt moderat effekt, sier Mamre.
- Høyere effekt når boligprisveksten bremser
Nedskrivingen av gjelden for sekundærbolig gjør det likevel mindre attraktivt å sitte på store mengder boligkapital som formue, mene Mamre.
- Kombinert med lettelser innen aksjer kan en jo håpe at flere investerer i aksjer og næringsliv enn bolig. Men historien har vist at det norske folk digger bolig og mange synes aksjer er vanskelig å forstå. Her må det nok et større holdningsskifte til for å få til en slik overgang i større skala, sier Mamre.
Mamre anslår at sekundærboliger utgjør opp mot 20 prosent av boligmassen i Oslo.
- Disse vil da bli truffet av innstrammingsforslaget, mens resten ikke vil få noen effekt. Det viktigste for regjeringen er å prøve å gjøre det mindre attraktivt å kjøpe ytterligere sekundærboliger fremover. Med dagens høye boligprisvekst i Oslo er det vanskelig å demme opp for hvor attraktivt en boliginvestering er, mens forslaget kan ha høyere effekt når boligprisveksten bremser, sier Mamre.
Lavere rentefradrag
Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i forslaget for 2017 fører til at rentefradraget får en lavere skattemessig verdi og gjør det dermed isolert sett mindre gunstig å ta opp lån, skriver regjeringen.
Les også:
Ny landsomfattende rapport: Sterke boligpriser i september
Oslo-prisene: Boligprisveksten i Oslo skyter fart
- I Oslo har det nesten blitt normalt å by 500.000 over prisantydning
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.