Leser man den norske grunnloven uten å reflektere videre over teksten, kan man fort sitte igjen med masse anakronistisk informasjon samt en noe pussig rettskrivning. For eksempel kan man tro at det er Kongen som velger regjering, selv om de aller fleste egentlig vet at Norge er parlamentarisk av legning. Slik er det også i bilverden. Ser man en ny Range Rover, kan man fort bli forledet til å tro at det er slik en suv skal se ut. Men alle vet jo at det er sånn en firehjulstrekker så ut for 40 år siden.
I begge disse to eksemplene har man, ut fra rene konservative motiver, valgt å holde på den opprinnelige formen. Konservatismen til tross – noen endringer har heldigvis funnet sted: For eksempel er hverken jøder eller jesuitter lenger nektet i Norge, samtidig som Range Rover endelig har fått en anstendig dieselmotor.
Dieselvariantene har tidligere vært direkte pinlige. At det har tatt vel fire år fra nåværende generasjon Range Rover ble lansert til at det først nå kommer en skikkelig dieselmotor må tillegges at evolusjonen hos Land Rover er tregere enn på en alligator.
Men når man først har ventet så lenge, er trøsten at V8-motoren heldigvis er veldig bra. Med 3,6 liter, turbo og 272 hestekrefter har man endelig mulighet til å forflytte seg relativt kvikt i en bil som av en eller annen grunn veier nesten tre tonn.
Det å kjøre en Range Rover med denne gigantiske dieselmotoren er artig, og gir sannsynligvis litt samme følelsen som Moses hadde da Rødehavet delte seg. Syklister, fotgjengere og menigmann i Polo, Fiesta og egentlig hva som helst på fire hjul, skvetter unna og bøyer av i andektighet for den digre bilen. Det oser konservativisme og en herlig politisk ukorrekthet av Range Rover'n. Ut fra «spade for en spade»-prinsippet er bilen strengt tatt en langt mer redelig måte å kjøre suv på enn for eksempel «familie-suv-en» Volvo XC90.
Sammenlignet med konkurrenter som Mercedes ML og Volkswagen Touareg, er ikke Range Rover spesielt sportslig satt opp, men snarere en svært behagelig cruiser. I terrenget er den derimot uovertruffen. DN testet bilen i dyp nysnø og kupert terreng, noe den forserte helt uten problemer. Range Rover er da også legendarisk for nettopp terrengegenskapene, og den nye motoren hjelper bilen godt med et solid dreiemoment, i tillegg til at bilen har lavgirserie, høy bakkekl#229 og sperrer i øst og vest.
Det å lukke dørene på en bil kan avsløre mye av bilens iboende kvaliteter. Et skarpt blekksmell kan vitne om kokkelimonke, mens et dunk som i et bankhvelv gjerne betyr at her leker man ikke bilfabrikk. På Range Rover er dørlyden slik den skal være. Enda bedre er det når man trykker på sentrallåsknappen. Da kommer en svært tillitvekkende «cha-chank»-lyd, som sannsynligvis ikke er ulik den David Toska hører når soveromsdøren lukkes for kvelden. Derimot er bakluken mer som dørlyden på en Fiat anno 1983, noe som slett ikke holder mål på en slik bil.
Utstyrsvariantene på Range Rover har forskjellige navn, og den mest velutstyrte er titulert «Vouge». Denne har det aller meste, men ett spørsmål melder seg raskt: Hvor barskt er det egentlig å kjøre en suv med «Vouge» stemplet på hekken?
Range Rover har noe få andre biler har, nemlig en tidløs eleganse som hever seg over skiftende moter og som hindrer den fra å bli passé. Det som imidlertid kan gjøre bilen noe dubiøs, er selvsagt det faktum at dette er så langt unna miljøbil man kan komme.