Bilen ble funnet opp i Europa.
Men ideen om å lage en pickup ble selvfølgelig klekket ut over i koloniene. Og selvfølgelig var det Ford som var først ute med å lage en serieprodusert pickup, med utgangspunkt i en T-Ford.
Siden 1925 har det sikkert blitt lagd milliarder av slike redneckmobils. Men selv om USA har funnet på konseptet, er det strengt tatt i Asia at pickup’ene vi kjenner i Norge virkelig har blitt utviklet og perfeksjonert.
Skjønt - perfeksjonisme er neppe det man forbinder med pickup. Dette er som regel enkle konstruksjoner basert på 1800-talls teknologi med så lite komfort som det er forsvarlig å tilby. Konseptet er lite sofistikert, og for bilfabrikkene har dette vært en gullgruve. Enkle biler er billige å bygge og har enkle kunder som ikke krever stort mer enn at bilen holder sammen.
Den utgående Ford Ranger var et eksemepel på det. Det var en skikkelig dårlig bil som var omtrent like stor suksess i det norske markedet som det å hyre inn en avholdsmann som justisminister.
Da er situasjonen noe ganske annet med nye Ford Ranger. For det første er den ganske tørst, i motsetning til nevnte minister. Og ikke minst: bilen er også ganske barsk i motsetning til, eh, ja. Den er prangende amerikansk i vesen, designet i Australia, produsert i en annen tidligere koloni og solgt som Ford i Europa. I andre land kan man finne den samme bilen som en Mazda. Ranger har mer enn nok USA-dna i oljen. Men paradoksalt nok selges den ikke i USA. Årsaken er at den er alt for bra. Den ville da konkurrert ut Fords pengemaskin, pickup’en F-150, som til tross for å være en av verdens mest solgte bilmodeller strengt tatt er en skikkelig møkkabil.
DNs testmodell har navnet Wildtrack, noe som slett ikke betyr at Ford her er helt på villspor. Ut fra forutsetningene til dette enkle vesenet er dette så godt som toppscore.
Ford Ranger apellerer til en snedig gruppe mennesker. Den har akkurat nok flair av USA at amcar-entusiaster kan godta den, samtidig som bønder, entreprenører og andre med litt spesielle behov får alt de trenger med denne bilen.
Motormessig er det bare en veldig dyr utgave av Nissan Navara som slår den av konkurrentene. En diger femsylindret dieselklump med skikkelig stygg motorlyd gir mer enn nok krefter for alle situasjoner. Automatkassen funker helt greit uten å imponere, og bilen er til tider svært ukomfortabel å kjøre - slik en ekte pickup skal være. Det er jo tross alt en liten lastebil ment for transport. De digre bladfjærene bak behøver litt belastning for at de skal reagere.
Bak rattet sitter man behagelig, og det er god plass for en stetsonhatt under taket og skytevåpen bak setene. Akkurat som det skal være i en slik bil, med andre ord. Lyd- og navigasjonseneheten på den mest påkostede Ranger-versjonen er utstyrt med en knøttliten skjerm og elendig stereoanlegg, men funksjonaliteten er ganske god. Det er ikke mange biler som er enklere å koble opp telefonen via bluetooth med. En annen fiffig løsning er ryggekameraet som er koblet til bakspeilet. Dette er en knall løsning som burde bil brukt på flere biler. Det er veldig praktisk at kameravinkelen er slik at man også får med tilhengerfestet.
Der Ford Ranger har den største motoren har den også den røffeste lastekapasiteten. Det er selvfølgelig tøft og akkurat slik det skal være.
Hva så med konkurrentene? Det er vanskelig å komme forbi verdens mest hardføre bil, nemlig Toyota Hilux. Den har blitt rimelig barsk og er bunnsolid med årene, men slår strengt tatt ikke Ford Ranger i hverken kapasitet eller motor. Videre har man selvfølgelig utfordreren Isuzu D-Max, som også er en veldig bra bil som kom i ny modell nå nettopp. Komfortmessig er Volkswagen Amarok best på det meste. Men i en slik konkurranse er jo det helt feil. Der Ford har oppkalt sin bil etter «Walker, Texas Ranger» er Amarok mer «Brokeback Mountain».
Og skal man ha pickup bør den være barsk nok til å kle både en Stetsonhatt og en oljetønne på platten. Og der er definitivt Ford Ranger.
Les flere biltester her. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.