- Selveierleiligheter har tradisjonelt vært ansett som det mest attraktive, sier administrerende direktør Terje Halvorsen i DNB Eiendom.
77 prosent ville kjøpt selveierleilighet dersom de skulle kjøpt bolig i dag, mens kun én prosent ville kjøpt aksjeleilighet. 13 prosent ville kjøpt leilighet i borettslag.
Det kommer frem i en fersk undersøkelse utført av Ipsos MMI for DNB Eiendom.
Uklare forskjeller
Derimot er det kun elleve prosent som svarer at de i meget stor grad kjenner til forskjellen på de ulike eierformene på bolig.
- Som boligkjøper bør man vite forskjellene på de ulike eieformene for å skjønne hva man betaler for og hvilke rettigheter man har, sier Halvorsen.
Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener imidlertid at forskjellene ved de ulike eierformene er i ferd med å forsvinne.
- Jeg tror det er myter som henger igjen fra gamle dager. Juridisk sett er det veldig få forskjeller på å bo i en andelsbolig enn en selveierbolig i dag, sier han.
Kvalitetssikre økonomien
Dreyer tror at færre personer har et forhold til aksjeleiligheter, enn til borettslagleiligheter og eierleiligheter.
- Veldig få har egentlig et bevisst forhold til hva det betyr å kjøpe en aksjeleilighet. De fleste opplever boligsameier og borettslag som mer kjent, og kanskje også mer trygt. Selv om det nødvendigvis ikke er sånn, tror jeg det oppleves sånn, sier han.
Ifølge Dreyer er det ingen særlige ulemper ved aksjeleiligheter i forhold til de andre eierformene så lenge økonomien i selskapet er god, men det kan være en større risiko dersom selskapet er lite.
- Så fremt økonomien er god, og det er et velfungerende selskap er det lite forskjeller. Det er ofte mindre selskaper, så det er større risiko involvert hvis økonomien er dårlig. De store regningene på selskapene, enten det er elektriske anlegg, rør eller tak, vil bli fordelt på aksjeeierne. Det er viktig å kvalitetssikre økonomien, sier Dreyer.
Ikke tilpasset til å eie bolig
Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmegler forbund peker også på at man må sette seg inn i aksjelagets vedtekter og regnskap. Ifølge ham må man også være klar over at det man kjøper er aksjer og ikke en bolig i ordets rette forstand.
- Ved opprettelse av aksjelag var det vanlig at aksjeeierne ytet lån til aksjelaget, og disse ble sikret ved obligasjoner. Disse skal igjen i utgangspunktet transporteres til nye eiere sammen med aksjene ved eierskifte, men erfaring viser at det ofte er lite orden på disse obligasjonene hos forretningsførerne, sier Geving.
I 2005 ble det forbudt å opprette boligaksjeselskap da den nye borettslagsloven trådte i kraft. Hovedgrunnen til dette var at aksjeloven ikke er tilpasset det å eie en bolig.
Kan påvirke pris
- Det har over tiår vært det meste vanlige å eie i Norge, det ligger i den norske folkesjelen, sier Halvorsen.
Ettersom flere ønsker å kjøpe bolig med denne eierformen, kan prisene bli presset oppover.
- I og med at det er mest attraktive type bolig vil det være flere interessenter og det driver prisene oppover, sier Halvorsen.
Imidlertid er selveierboliger den eneste eierformen hvor det må betales dokumentavgift.
- Per i dag er det kun slike leiligheter hvor det må betales dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen. Kjøper må ta høyde for dette, sier Halvorsen.
Ulike regler og vedtekter
Ifølge Dreyer står boligaksjeselskapene friere til å kunne vedta husordensregler og vedtekter.
- De er strengere regulert i eierleiligheter og borettslagsleiligheter. Boligaksjeselskapene står friere, så der kan det være kreative husordensregler, sier Dreyer.
Dreyer peker på at det kan være begrensninger når det gjelder regler ved utleie av aksjeleiligheter og borettslagleiligheter.
- Eierleilighetene har ikke de samme mulighetene til å sette slike begrensninger. Der er det strengere regulert på hva man kan vedta internt, sier han.
Forkjøpsrett
Ved kjøp av borettslag er forkjøpsrett en faktor som kan ha betydning.
- Dersom det foreligger forkjøpsrett kan det få betydning for budgiver, fordi man risikerer at en med forkjøpsrett trer inn i avtalen man inngår når man får tilslag i budrunden. I de tilfellene hvor forkjøpsretten avklares i etterkant av salget, kan det ta noe tid før budgiver får avklart om han har en endelig bindende avtale eller ikke, sier Geving.
Halvorsen peker på at forkjøpsrett kan gi pussige utslag.
- Forkjøpsrett gir enkelte pussige utslag. I hete markeder blir en stor del av boligene tatt på forkjøpsrett og det medfører at en del gir opp å by på disse slik at de kan få færre interessenter og derved en lavere pris. De som har en forkjøpsrett er sjelden med i budrunden og presser derved ikke prisen opp, sier direktøren i DNB Eiendom.
Les også om generasjonen som krever å ha det gøy på jobb:
Curling-kongene
(krever innlogging)
Les også:
Youtube-stjerner danker ut tv-kanal med 12 timers maraton
Bedriftene venter slakkere tider (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.