Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Foto: Øyvind Elvsborg.
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Foto: Øyvind Elvsborg. les mer

Boliglån

Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen vil stramme inn på boliglånsreglene for å tøyle boligprisveksten. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Boligpriser

Klikk på kartet for å søke på boligpriser i et område du er interessert i.

Finanstilsynets forslag til nye boliglånskrav

Finanstilsynet foreslår videreføring og innstramning av boliglånsforskriften som ble innført ifjor sommer og som varer frem til nyttår.

Tilsynets forslag til innstramninger er som følger:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.
  • Kravet om egenkapital på 15 prosent ved innvilgelse av nye boliglån er ikke foreslått endret

Finanstilsynet har nå levert sitt forslag til Finansdepartementet. Departementet sender forslaget umiddelbart ut på høring.

Vis mer
Finanstilsynet foreslår at boliglånsforskriften som ble innført ifjor sommer strammes inn og videreføres. Dagens forskrift gjelder frem til nyttår.

«Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2017. Finanstilsynet understreker at forskriften bør oppheves, eventuelt justeres, når markedsforholdene tilsier det», skriver Finanstilsynet i sin vurdering som er sendt Finansdepartementet torsdag. Departementet ba tidligere i år om tilsynets vurdering av hvordan boliglånsforskriften har fungert.

Vil fjerne mulighet for fravik

I brevet foreslår Finanstilsynet følgende innstramminger i boliglånskravene:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.

I dag er bankenes adgang til å fravike forskriftens krav - den såkalte «fartsgrensen» - på ti prosent av totale utlån. Den innebærer at bankene kan la ti prosent av sine totale utlån hvert kvartal gis uten å ta hensyn til kravene om egenkapital på 15 prosent, tilleggssikkerhet og avdrag.

Finanstilsynet foreslo opprinnelig en fartsgrense på fem prosent før boliglånsforskriften ble innført ifjor sommer.

«Finansdepartementet la stor vekt på bankenes mulighet til å utøve skjønn da departementet fastsatte en fleksibilitetskvote på 10 prosent i gjeldende forskrift. Grensen på 10 prosent må anses romslig i lys av utviklingen i gjeld og boligpriser», konstaterer Finanstilsynet i brevet til departementet torsdag.

«Selv om adgangen til å fravike forskriftens krav etter Finanstilsynets vurdering bør fjernes, kan også en redusert grense være et viktig bidrag til strammere utlånspraksis. Dersom Finansdepartementet skulle ønske å videreføre en forskriftsbestemmelse om fleksibilitet, foreslår Finanstilsynet at departementet reduserer grensen fra 10 prosent til maksimalt 4 prosent», heter det i brevet.

LES OGSÅ:

Finans Norge:  - Går utover syke, skilte og arbeidsledige

Siv Jensen: Økt risiko for tilbakeslag for norsk økonomi

Kredittsjef: - Gir gift til boligmarkedet utenfor byene for å bøte på et Oslo-problem

Norges Eiendomsmeglerforbund: - Medisinen er feil

Fortsatt høy boligprisvekst

Gjeldende boliglånsregler

Boliglån skal være på maks 85 prosent av boligens verdi. Altså er det krav om 15 prosent i egenkapital.

Bankene kan imidlertid gå bort fra enkelte krav – om 15 prosent egenkapital, tilleggssikkerhet eller avdrag – for opptil 10 prosent av de innvilgede lånene hvert kvartal.

Kunden skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng. For fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra bindingsperiodens slutt.

Rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi.

Ved lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, skal det nedbetales minst 2,5 prosent årlig, basert på et lån med 30 års nedbetaling.

Kravene til belåningsgrad kan nås ved hjelp av pant i fast eiendom eller en kausjonist.

De skjerpede boliglånskravene ble innført ifjor sommer og vil gjelde ut 2016. Finansminister Siv Jensen har bedt Finanstilsynet vurdere virkningen av kravene, og om de bør endres eller videreføres.

Vis mer
Boliglånsforskriften utløper ved nyttår. Før den tid skal departementet vurdere hvor godt den har fungert og om den eventuelt skal videreføres.

Målet med boliglånsforskriften var å dempe veksten i boligpriser og gjeldsveksten i norske husholdninger. Tilsynet har tidligere uttrykt bekymring for risikoen som bygger seg opp i husholdningene når boligpriser øker og gjeldsbelastningen blir større.

Nå, litt over ett år etter at de nye kravene ble innført, viser fersk statistikk at prisene på norske bruktboliger har økt med over ni prosent siste 12 måneder. I Oslo har prisene steget mer enn 16 prosent i samme periode, mens de har falt med seks prosent i Stavanger.

I brevet skriver Finanstilsynet at tilsynets egen boliglånsundersøkelse ifjor høst, samt bankenes kvartalsrapporter og undersøkelser gjennomført av Norges Bank og IMF,  tyder på at bankenes utlånspraksis er blitt noe strammere etter forskriften ble innført.

«Utlånsveksten kan dermed ha blitt lavere enn den ville ha vært uten forskriftsregulering. Det er samtidig Finanstilsynets vurdering at det er vanskelig med rimelig grad av sikkerhet å kvantifisere effekten forskriften isolert sett kan ha hatt på bankenes utlånsvekst», skriver tilsynet i brevet.

Finanstilsynet har vurdert en geografisk differensiering av egenkapitalkravet, som i dag er på 15 prosent, etter at det har vært ulik utvikling i boligmarkedet i ulike deler av landet de siste årene.

«Tilsynet vil ikke anbefale en slik differensiering av forskriftens bestemmelser».

De første boliglånskravene kom allerede i 2010 med kravet om 10 prosent egenkapital. Dette ble strammet inn til krav om 15 prosent egenkapital i 2011. En ny oppdatering av retningslinjene kom altså ifjor sommer i form av en ny boliglånsforskrift (se faktaboks).

Øker risikoen for brå og kraftig boligprisnedgang

I brevet til departementet understreker Finanstilsynet at boligprisveksten er høy, selv om det er regionale forskjeller i markedet.

«Økt økonomisk usikkerhet, noe høyere arbeidsledighet og vesentlig lavere realinntektsvekst enn før oljeprisfallet, må antas isolert sett å ha bidratt til å dempe husholdningenes lånevilje og etterspørsel etter boliger. Til tross for dette, er gjeldsveksten og boligprisveksten fortsatt høy», skriver Finanstilsynet i brevet.

«En viktig drivkraft bak denne utviklingen er rekordlav rente og forventninger om langvarig lav rente. Etter Finanstilsynets vurdering er det en fare for at den høye veksten i gjeld og boligpriser kan vare noe tid. En slik utvikling vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe, men øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag».

«Den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld er drevet av sterk etterspørsel. Finanstilsynet vil understreke at kreditt- og boligprisvekst som skyldes sterk etterspørsel, vanskelig kan stanses av tiltak rettet inn mot å påvirke tilbudet av kreditt. Slike tiltak kan likevel bidra til å dempe kredittveksten og dermed ivareta langsiktige hensyn for den enkelte låntaker, den enkelte bank og det finansielle system», skriver tilsynet i brevet til Finansdepartementet.

 

Følg markedene med DN Investor

- Anbefalt fra DNtv:

 

«Finansredaksjonen» går denne uken i dybden på boligmarkedet, der det kun er spekulantene som vinner. Det er mulig vi nærmer oss et «Minsky moment» i boligmarkedet, mener DNs Terje Erikstad. Hør hva det vil innebære i ukens podcast, der også DNs journalist Marte Ramuz Eriksen og kommentator Bård Bjerkholt deltar.

 

Vi vil gjerne høre fra deg! Hva synes du om finansredaksjonen? Gi oss tilbakemelding: mre@dn.no

 

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Opphetet boligmarked