- Dette er Norges største lysekrone.

Eiendomsarving Peter T. Malling jr. går opp den lyse marmortrappen i «Telegrafpaladset» som snor seg rundt lysekronen som går gjennom hver eneste etasje i bygningen. Veggene er dekket av fresker av Alf Rolfsen og malerier av Erik Werenskiold.

Trappen snor seg rundt en lysekrone som går gjennom hver eneste etasje i bygningen. 
                  Alle
Trappen snor seg rundt en lysekrone som går gjennom hver eneste etasje i bygningen. Alle (Foto: Mikaela Berg)
- Det er åpenbart en flott bygning, sier lillebror Anders K. Malling.

Arneberg-tegnet

Duoen har akkurat kjøpt bygningen for 530 millioner kroner sammen med familien Vedal og det London-baserte eiendomsfondet Tristan. Familien Vedal er opprinnelig fra Drammen mens sønnene bor nå i Oslo og driver selskapet Vedal. Selger er Telenor som har eid bygningen siden den sto ferdig i 1924.

- Dette er en gledens dag for Telenor. Vi er glade for at det blir lys i vinduene og at bygget tas i bruk igjen, sier leder Pål Kvalheim i Telenor Eiendom.

I år er det 100 år siden de unge arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg fikk oppdraget med å tegne det nye hovedkontoret til Telegrafverket, forløperen til Telenor. Bygget er i en nybarokk stil. Fasaden er i tegl med detaljer i sagastil og skapte politisk rabalder da budsjettet sprakk. «Utvilsomt en av Kristianias vakreste bygninger», skrev Morgenbladet. Da bygget ble offisielt åpnet i 1924 hadde det kostet 13 millioner kroner og var datidens desidert mest påkostede bygning. Det var også landets tredje største bygning.

Takmaling i Telegrafbygningen, kongens gate 21.
Takmaling i Telegrafbygningen, kongens gate 21. (Foto: Mikaela Berg)
 

Fornyes for 500 mill.

Med 24.000 kvadratmeter kontorlokaler blir kvadratmeterprisen 22.000 kroner, rundt halvparten av markedspris i området. Det skyldes at bygget har stått delvis tomt i flere år og skal rehabiliteres for en halv milliard kroner få det i stand. Med rehabiliteringskostnader blir kvadratmeterprisen rundt 45.000 kroner som er det nivået Oslo sentrum nå ligger på. Etter det DN erfarer har det vært over 40 interessenter til bygningen.

- Interessen for eiendommen har vært stor, det er jo ikke ofte et helt kvartal er til salgs i Oslo sentrum. Et flertall av interessentene har vært norske, men utenlandske investorer har også vært representert i prosessen, sier utviklingsdirektør Stian Elgaaen i Telenor Eiendom.

Trappen med den lengste lysekronen i Telegrafbygningen.
Trappen med den lengste lysekronen i Telegrafbygningen. (Foto: Mikaela Berg)
 

Det har vært spekulert om det ærverdige bygningen og en høyde på 4 til 6 meter under taket i etasjene hadde passet best til hotell.

- Vi ønsker å gjøre det til et kontorbygg. Det er det det har vært og det det passer best til, sier daglig leder Anders Vedal i Vedal Utvikling.

- Vi ønsker også å åpne bakkeplan for publikum. Med butikker, handel, bespisning og eventuelt kultur som gallerier, legger Anders K. Malling til.

Telegrafverkets 1000 ansatte

I 1924 flyttet rundt 1000 av Telegrafverkets ansatte fra 19 avdelinger i byen til det den gang 24.000 kvadratmeter store «telegrafpaladset», som enkelte aviser kalte bygget. Senere fikk bygningen et mer moderne tilbygg på 1000 kvadratmeter. Mesteparten av de ansatte i bygget var kvinner som betjente telefonkundene ved å koble opp samtaler eller gi nummeropplysninger.

De to Telenor-direktørene og tre av kjøperne viser frem gammel prakt, generaldirektørens kontor og styrerommet. To marmorsøyler er «inngangsporten» til de to store rommene. Her hadde generaldirektøren egen utgang gjennom klesskapet som gjorde at han kunne forlate bygningen diskret. Han hadde to pedaler i gulvet, en for å kalle på kjøkkenet og den andre på vakten.

Generaldirektøren hadde også eget toalett og bad diskret plassert inne i de metertykke veggene. Bygningen var Telenors hovedkontor frem til 1962.

- Sentrum flyttes østover

- Vi har stor tro på området. Med bjørvika og oppgraderingen av området rundt Oslo Sentralstasjon flyttes sentrum og ettertraktede kontorlokaler østover. Denne bygningen ligger i forlengelsen av Dronning Eufemias gate i Bjørvika, sier Vedal.

- Det er et bygg som svært mange selskaper vil ha kontorer i. Det kan passe alle type virksomheter, sier Anders K. Malling.

Kjøperne regner med at det ferdig rehabiliterte og verneverdige bygningen står klar innen 2020. Byantikvaren og andre myndigheter vil ha sin stemme i utformingen av bygningens fremtid. Fire arkitekt-kontorer kjemper nå om oppdraget. Det britiske fondet Tristan kjøper 80 prosent, og de ville ha med seg lokale eiendomsekspert på laget. Dermed legger Malling og Vedal 53 millioner kroner på bordet hver seg.

Mallings største investering

Eiendomshuset Malling & Co er blant landets største på rådgivning, forvaltning og utleie innen næringseiendom. Det har tilrettelagt dette prosjektet men Malling-familien blir også medinvestor.

- Det er den største enkeltinvesteringen vi har gjort i nyere tid, sier Peter T. Malling jr.

- Det var sånn Malling & Co startet: Med investeringer i eiendom, men etter hvert har vi blitt større på rådgivning, legger han til.

Også Vedal-selskapene driver primært med utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter men kommer også inn på eiersiden hvis det blir spurt og hovedeier ønsker det.

- Vi håper å få inn 1000 arbeidsplasser her, slik som det var i gamle dager, sier Anders Vedal.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om innspurten på det amerikanske presidentvalget: Finansmarkedene frykter at Donald Trump skal vinne valget. For Oslo Børs kan Trump-seier føre til en dobbel smell.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Stem selv:

Hvem blir USAs neste president?
Hillary Clinton
Donald Trump
Poll Maker

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

DNtv viser vinneren av firmabiltesten:

15 biler - én vinner
Dagens Næringsliv kårer Årets firmabil 2016. Her er vinneren.
01:36
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.