Rundt en million arbeidstakere i Norge har i dag en sparekonto i sitt eget navn, der arbeidsgiver setter inn penger hver eneste måned. Noen vet knapt at kontoen eksisterer - mens enda færre vet hvordan den fungerer.

- Jeg hadde ikke vært inne på den nettsiden før jeg gikk inn for et halvt år siden. Der var det bare å følge retningslinjene, det var veldig greit egentlig. Det kostet meg verken mye tid eller energi og tok kanskje ti minutter, sier Ingvild Høydalsvik Røsæg.

Kan gi tusenvis i ekstra pensjon i måneden
Tiden hun brukte på å huke av noen valg på nettsiden, tror både hun og de fleste eksperter på pensjonssp#229 at vil gi henne betydelig økt pensjon en gang i fremtiden. Høy risiko kan over tid gi over en million kroner i ekstra pensjon ifølge DnB Nor (se regneeksempel i rammen til venstre).

For Røsægs del er nettsiden det er snakk om Vitals. Det er selskapet jobben hennes har tjenestepensjon gjennom. For å finne ut hvor du endrer innstillingene på din pensjonskonto, må du kontakte arbeidsgiveren din og spørre hvem de har avtale med. Deretter logger du deg inn på vedkommendes side.

Siden 2006 har det vært obligatorisk for arbeidsgiverne å gi de ansatte en tjenestepensjonsording. For de som har såkalt innskuddspensjonsording, setter arbeidsgiveren en viss sum - tilsvarende mellom to og åtte prosent av inntekten din mellom 1 og 12 G - inn på denne kontoen hver måned. Ordningen heter obligatorisk tjenestepensjon (otp), og pengene på kontoen får du utbetalt i tillegg til folketrygden når du kommer i pensjonsalder.


Ved endring av risikoprofilen fra 30 prosent aksjer til 80 prosent aksjer, kan tjenestepensjonskontoen vokse seg 1,1 millioner kroner større ved pensjonsalder.

Justert for inflasjon ville det innebære 73.400 kroner høyere årlig pensjon.

Forutsetninger:

Begynnerlønn 400.000

Årlig lønnsøkning på 3,7 prosent.

Maksimalt innskudd i otp-ordningen.

Pensjonsalder: 67 år.

Utbetaling over 15 år.

Inflasjon: 2,5 prosent.

Avkastning pr år:

30 % aksjer: 6,5 %

50 % aksjer: 7,2 %

80 % aksjer: 8,3 %

Dette vil gi omtrent følgende årlige (inflasjonsjusterte) tjenestepensjon som kommer på toppen av folketrygden:

30 % aksjer: 134.300 kr

50 % aksjer: 158.600 kr

80 % aksjer: 207.700 kr



Hvor mye penger som til slutt vil stå på denne kontoen avgjøres av to ting:

1. Hvor mye som settes inn

Størrelsen på innskuddene er det arbeidsgiveren og din lønn som avgjør. Det minste de kan sette inn er to prosent av inntekten din hvert år - forutsatt at du er over 20 år og jobber i 20 prosent stilling eller mer. Arbeidsgiver kan imidlertid være mer generøs og sette inn inntil fem prosent basert på inntekt mellom 79 216 og 475.00 kroner (1-6G) og inntil åtte prosent av inntekt mellom 6 og 12G (475.000 - 951.000 kr).

2. Hvordan avkastningen på pengene er underveis

Avkastningen er det markedet som avgjør. Som de fleste vet er det forskjell på avkastningen i bank og i aksjemarkedet. Og det er du som avgjør hvor pengene dine skal plasseres. De fleste kan velge mellom forskjellige forhåndsdefinerte innstillinger på kontoen - som regulerer hvor mye av pengene som skal stå i aksjefond og hvor mye som skal stå i bank eller rentepapirer.

Og det er her ti minutter av ditt liv kan endre forutsetningene vesentlig for hvor stor din pensjon blir. Ved å logge deg inn på kontoen arbeidsgiveren setter inn penger på, kan du enkelt endre den såkalte risikoprofilen - og dermed også den sannsynlige avkastingen på pengene.

Mange vegrer seg for å øke risikoen på pensjonssp#229en, nettopp fordi det er snakk om pensjonen, det man skal leve av som gammel. Det er liksom de siste pengene du skal gamble med. Men det er feil. Det er snarere de første pengene du skal gamble med, i den grad langsiktige plasseringer i aksjemarkedet kan kalles gambling.












Dagens fordeling av risikoprofil i DnB Nor

* Bare 5,6 % har høy risiko (80-100% aksjeandel).

* 43,9% Har moderat risiko (50%)

* 31, 4% har lav risiko (rundt 30% aksjeandel)

* 17,7 % har veldig lav risiko (Under 30% aksjeandel)





For å låne slagordet til en kjent norsk dagligvarekjede: Det er sluttsummen som teller. Og selv om historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning, er de aller fleste eksperter skjønt enige om at sjansen for høyest avkastning er klart størst i aksjer når man har pengene stående over en lang tidshorisont. Aksjefond svinger naturligvis i verdi over tid, i perioder kraftig. Men det er nettopp disse svingningene som over tid gir høyere avkastning. I banken stiger pengene i verdi jevnt og trutt - men avkastningen har da også historisk vært lavere enn i aksjer.

De fleste kan velge mellom forhåndsdefinerte risikoprofiler, minst tre:

* Lav risiko (det aller meste i banken),

* Middels risiko (halvparten bank, halvparten aksjer)

* Høy risiko (alt eller tilnærmet alt i aksjer)

Litt enkelt sagt er det et valg mellom lav, middels eller høy avkastning.

Problemet er at de aller fleste med innskuddspensjon fra arbeidsgiveren har en forhåndsvalgt profil tilsvarende middels eller til og med lav risiko - helt uavhengig av om du har 10, 20, 30 eller 40 år igjen til pensjonsalderen.

For 30-åringen Ingvild Røsæg var det ingen tvil om hvilken vei hun skulle skru på knappen.

- Jeg valgte å være maksimalt aggressiv, så høy andel aksjer som mulig. Det er med tanke på at jeg er 30 år i dag, og pengene skal stå inne i 30-40 år. I det perspektivet betyr ikke store svingninger underveis all verden.

Hun er imidlertid bevisst på at risikoprofilen ikke bør være den høyeste helt frem til den dagen hun går av med pensjon.

- Jeg kommer nok til å la pengene stå i aksjer i 30 år til, men så kan det være på tide å begynne å trappe ned aksjeandelen - siden det da ikke nødvendigvis er tid igjen til å bygge seg opp i tilfellet markedene faller. Men før det er det er overhode ikke aktuelt for meg å gjøre noe med risikoinnstillingen underveis fordi markedene svinger opp eller ned, understreker hun.

Ingvild Høydalsvik Røsæg synes det er oppsiktsvekkende at så få som to til tre prosent har gjort som henne og endret innstillingen på innskuddspensjonskontoen sin.

- Personlig synes jeg det er veldig synd. Når man har mer enn ti års horisont på sp#229en, er det unødvendig å miste penger når det er så enkelt å endre innstillingene. Mange burde nok fått bedre veiledning og hjelp til å ta et gjennomtenkt valg, mener Røsæg.












Basert på historiske erf#229er gir Dalsbø følgende generelle råd til henholdsvis unge og gamle: