Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Halvor Longnvik (bildet) og sønnen Harald gikk til sak mot Storebrand Bank. Tirsdag startet ankebehandlingen i Høyesterett. Øyvind Elvsborg
Halvor Longnvik (bildet) og sønnen Harald gikk til sak mot Storebrand Bank. Tirsdag startet ankebehandlingen i Høyesterett. Øyvind Elvsborg les mer

Privatøkonomi

Høyesterettsdommer måtte forlate retten

Funnet inhabil like før ankesaken om spareprodukter mellom Harald Longnvik (bildet) og Storebrand skulle starte i Høyesterett tirsdag.  

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

I dag startet Høyesterett behandlingen av ankesaken mellom de to spareprodukt-kjøperne Halvor og Harald Longnvik og Storebrand Bank ASA.

Høyesterett skal ta stilling til om avtalene far og sønn Lognvik i 2006 inngikk om å investere til sammen 2,5 millioner kroner med lånte penger, må regnes som ugyldige og settes til side.

Saken regnes som viktig fordi utfallet kan få betydning for en annen lignende sak, den såkalte pilotsaken mellom Ivar Petter Røeggen og DNB.

Høyesterett besluttet i slutten av forrige uke å avvente behandling av Røeggen-saken til Lognvik-saken er behandlet, nettopp fordi utfallet i sistnevnte kan ha betydning for Røeggens sak. Dermed "sniker" Lognvik seg foran Røeggen i rollen som prinsippsak.

Les saken: Høyesterett legger Røeggen-saken på is

Risikerte å "dømme" seg selv
Men behandlingen av saken begynte ikke helt som planlagt i dag morges. Som følge av koblingen til Røeggens sak mot DNB nor, oppstod det en habilitetsdiskusjon rundt en av de fem dommerne, Kristin Normann.

Advokat for Halvor og Harald Lognvik, Rolf Christian Trolle Andersen fra Hjort, innledet med å ta til orde for at Normann måtte vike sete før saken begynte.

- Det er av hensyn til det rettsøkende publikums tillit til at alt går riktig for seg, sa Andersen til Høyesterett.

 

Spørsmålet om habilitet kom opp fordi Høyesterettsdommer Kristin Normann har hatt flere verv som knytter henne til DNB. Fra 2003 til 2007 var hun nestleder i DNBs kontrollkomité, og fra 2008 til 2010 satt hun i styret i samme bank.

I utgangspunktet ville hun ikke nødvendigvis ha vært inhabil på grunn av bindingene til DNB, siden det er Storebrand som er saksøkt. Men det faktum at denne saken kan få betydning for Røeggens sak mot nettopp DNB taler for inhabilitet, erkjente Høyesterett etter å ha behandlet spørsmålet i dag morges.

Tyngst veide Normanns verv som nestleder i DNBs kontrollkomité.

- Kontrollkomiteen skal påse at virksomheten driver i henhold til lover og regler. Dersom Høyesterett skulle gi Lognvik medhold i at salget av produktene er ugyldige, kan man ikke utelukke at kontrollkomiter blir utsatt for kritikk for at de ikke har reagert på salget av disse produktene, slo Høyesterett fast i sin begrunnelse for å gi habilitetsklagen medhold.

Sagt med andre ord kunne Normann indirekte komme til å "dømme" seg selv i denne saken, eventuelt indirekte frikjenne seg selv.

Kristin Normann, som tiltrådte som høyesterettsdommer i 2010, ble som følge av inhabiliteten erstattet av Aage Thor Falkanger.

- Solgt under falskt flagg
Dermed tok Lognviks advokat første stikk. Resten av dagen brukte Rolf Christian Trolle Andersen på å forsøke og overbevise Høyesterett om det som er langt viktigere: At avtalene om kjøpet av det sammensatte spareproduktet Indeksobligasjon Allokering II 2006-2010 må kjennes ugyldige.

I motsetning til i tingretten og lagmannsretten, der Lognvik tapte, konsentrerte advokat Andersen seg i Høyesterett om produktets egenskaper når det er lånefinansiert.

Andersen mener at sakens kjerne er at Storebrand har konstruert et høyrisikoprodukt og fremstilt det som et langt tryggere spareprodukt enn det i virkeligheten er.

- Sannheten er at de har solgt produktet under falskt flagg, sa Andersen.

Som de fleste andre sammensatte spareprodukter er også dette satt sammen av tre deler: Et sikkerhetselement, et avkastningselement og marginen til banken.

Det førstnevnte er det som skal sikre tilbakebetaling av det investerte beløpet - den såkalte garantien. Det andre det som gir mulighet til avkastning og det siste det som banken tjener på å selge produktet.

- Sikkerhetselementet gav økt risiko
Advokat Rolf Chr. Trolle Andersen brukte mye tid på å bevise at sikkerhetselementet i realiteten var ren bløff, men samtidig avgjørende for bankenes mulighet til å overbevise kundene om å investere i det egentlige produktet: En høyrisiko-opsjon der kjøperen risikerer å tape alle pengene.

- Opsjoner er regnet som et av de mest risikofylte produkter man kan kjøpe i finansverdenen. Og ingen fornuftige mennesker ville lånefinansiert kjøp av en høyrisiko-opsjon med høye gebyrer og høye renter, sa han.

Når folk likevel kjøpte disse produktene for milliarder på milliarder av kroner, var det fordi de ble forledet til å tro at risikoen var langt mindre, mente advokaten - og gav bankenes promotering av det såkalte sikkerhetselementet skylden.

Med henvisning til en brosjyre om produktet Lognvik fikk utdelt, leste han opp seks eksempler på hvordan banken fokuserte på at produktet reduserte risikoen gjennom formuleringer som: "Trygghet for deg å vite at det er sikkerhet for investert beløp" og at man har ”uansett sikkerhet for investert beløp”.

Men ifølge beregninger foretatt av matematikkprofessor Fred Espen Benth ved Universitetet i Oslo, koster den såkalte garantien gjennmom renter og gebyrer mer enn om man hadde kjøpt opsjonen på egenhånd - til og med dersom man måtte finansiere opsjonen med forbrukslån på 15 prosent. Med andre ord øker sikkerhetselementet sjansen for å tape penger, konkluderte advokaten.

- Hvordan i alle dager kan banken da hevde at sikkerhetselementet er av positiv verdi for kunden? Det er ikke bare galt, det er misvisende, sa advokat Andersen i retten - og tilføyde:

- Paradokset er at det elementet som fremstilles som om det som skaper trygghet for investeringen, egentlig har stikk motsatt effekt!

- Frembrakt villfarelse hos kunden
Ettersom banken på denne måten, ifølge advokat Rolf Chr. Trolle Andersen, har fremkalt en villfarelse blant kundene om risikoen i produktet, ba han Høyesterett om å bruke avtalelovens paragraf 36 til å erklære avtalene for ugyldige.

- Høyesterett bør benytte anledningen til å sende et budskap til bankene om at det er ikke akseptabelt å selge høyrisikoprodukter under falsk flagg. Det vil bidra til å styrke den alminnelige tilliten til bankene, dersom folk ser at domstolene setter til side avtaler der de går ut over grensene for god bankskikk, sa Andersen henvendt til de fem Høyesterettsdommerne.

Det er satt av tre dager til behandling av Lognvik-saken. I morgen, onsdag, vil Storebrand Banks advokat, Kyrre Eggen, holde sitt innlegg.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privatøkonomi Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå