Internasjonal forskning har lenge konkludert med at kvinner har en betydelig høyere risiko for inntektstap som følge av skilsmisse enn menn.

Men slik er det ikke i Norge, slår Fafo-forsker Anne Hege H. Strand fast i sin helt ferske doktorgrad, som hun disputerer for fredag i neste uke ved Universitetet i Bergen.

- Jeg ble overrasket. Alle andre studier har vist at kvinner taper mest på skilsmisse, men tall fra Norge viser at menn og kvinner taper omtrent likt økonomisk. Dette er unikt i verdenssammenheng, sier Strand til DN.no.

Så oppsiktsvekkende er konklusjonen at mange var skeptiske til funnene hennes.

- Du må ha regnet feil, fikk jeg høre. For i andre land er kvinner langt svakere stilt etter en skilsmisse enn menn. Men Norge skiller seg ut og tall fra Statistisk sentralbyrå viser samme tendens, sier forskeren.

Generøs velferdsstat
Den viktigste forkl#229en på dette er en ulik utforming av velferdsstatens omfang og generøsitet. Den norske velferdsstaten har sikret kvinner med omsorg for barn en høy deltakelse i yrkeslivet, samtidig som den er relativt generøs med overføringer til aleneforsørgere. I tillegg betaler de aller fleste skilte og separerte foreldre sine barnebidrag i Norge.

- I andre land holder velferdsstaten seg unna privatøkonomien til folk, men i Norge blander staten seg mer inn. Man kan like det eller ikke like det, men faktum er at staten tar omsorgsansvar for barn, og siden kvinner oftere enn menn får hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd, er det kvinnene som får mest glede av statens generøsitet, utdyper Anne Hege H. Strand.

Norske skilte kvinner er garantert barnebidrag, de får overgangsstønad, har redusert betaling i barnehage og SFO, får ekstra barnetrygd og kommer inn under skatteklasse 2.

Strand understreker imidlertid at ingen vinner økonomisk på et samlivsbrudd.

- Både menn og kvinner taper på å skille seg. Forskjellen fra andre land er den at kvinner og menn taper omtrent likt. En av grunnene er at det her i Norge tradisjonelt har vært politisk vilje til å satse på økonomisk støtte til alenemødre. Støtteordningene er gode, selv om de har blitt kuttet i. Det er ikke store kuttene som skal til for å tippe balansen i en annen retning. Hvis overgangsstønaden fjernes, stiller situasjonen seg helt annerledes, sier forskeren.

 

- Avhengig av eksen
- Vi tror nok at vi er mer likestilte enn vi er. Kvinners økonomiske situasjon er mer sårbar enn menns, for vi ser at de kvinnene som klarer seg best økonomisk etter en skilsmisse er de som har en høy inntekt. I underkant av 60 prosent av norske kvinner med barn under skolealder jobber deltid, dermed er de mer avhengige av velferdsstaten og eksen for å få økonomien til å gå rundt, legger hun til.

- Deltidsjobbing er en felle for skilte kvinner. Kjønnstypiske valg man tar som skal gavne familielivet lønner seg ikke hvis man skiller seg. Det får man svi for økonomisk, sier Anne Hege H. Strand.

Likevel er norske kvinner i en mye bedre situasjon enn kvinner i de fleste andre land i Europa og USA.

Til tross for en omtrent lik sannsynlighet for å bli skilt, er risikoen for inntektstap som direkte følge av skilsmisse betydelig høyere for for eksempel engelske kvinner sammenlignet med norske.

- Engelske kvinner er spesielt økonomisk utsatte etter samlivsbrudd. De har en dårligere tilknytning til abeidsmarkedet, og mottar færre statlige overføringer, og mange britiske menn betaler heller ikke barnebidrag. Nesten 50 prosent av alenemødrene i England lever under fattigdomsgrensen - det er et tankekors. Derfor skal norske kvinner være glade for at velferdsstaten blander seg inn. Hadde man bare tatt hensyn til lønnsinntekten, ville menn ha kommet mye bedre ut enn kvinner etter en skilsmisse, selv om norske kvinner jobber mer enn kvinner utenfor Skandinavia.

Les også: - Taper hundretusener på å være flink pike

<b>- Pensjonsavtaler er ikke sexy </b>

<b>Forbrukerøkonom ber kvinner våkne</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.