Siden produktet Seniorlån eller Litt Extra ble lansert i 2007, har 5000 nordmenn over 60 år tatt opp lånet som ikke skal betales tilbake før de dør. Nær tre milliarder kroner gitt i såkalte Seniorlån har de siste årene blitt brukt til oppussing, arv til barn eller feriereiser for de over 60 år. Gründeren av produktet Thor Sandvik i Litt Extra as har også hatt suksess. Omsetningen i firmaet hans har økt fra 1,3 til nær seks millioner kroner på fem år, resultatet ifjor endte på rundt 2,2 millioner kroner. Åtte banker tilbyr nå produktet som gir eldre en mulighet til å få ut en del av verdien i en nedbetalt bolig i kontanter.
Enslige kvinner
– Vi opplevde at det var utfordrende for mange å få tilgang til sparekapital bundet i bolig. Særlig enslige kvinner med lav pensjon hadde få muligheter til å få vanlig lån, siden de hadde lav betjeningsevne, sier Sandvik.
Blant de 5000 kundene som har tatt opp seniorlån er 42 prosent enslige kvinner. Seniorlån tilbys av åtte banker, relativt små banker. Sparebank 1-eide BNbank og Oslo-banken Bien Sparebank er de som har flest seniorlån-kunder. Sandvik har ikke lykkes med å selge inn produktet sitt til de største bankene. Han tror de er redde for omdømmet sitt.
– Noen banker har vært litt opptatt av renommé-risiko. Bankene brant seg for mye på salg av indeksobligasjoner til eldre. Dette produktet tilbys til en sårbar gruppe, hvor mange ikke er veldig skolerte innen finansielle produkter. Noen banker tenker nok at man også får arvingene på nakken, sier Sandvik.
Han tror at flere banker vil tilby dette produktet når det har fått «satt seg» litt.
Direktør for personmarked og kommunikasjon i BNbank, Eli Ystad ser ingen grunn til å frykte for bankens omdømme når det gjelder seniorlån-produktet.
– Vi oppsøker ikke kundene aktivt med dette produktet. Kundene kommer til oss. Vi opplyser om produktets fordeler og ulemper, og så oppfordrer vi kunden til å bruke godt tid på å vurdere produktet, gjerne også at de diskuterer det med familien, sier Ystad.
Konsekvensen av at mor eller far tar opp seniorlån på boligen er at arven til barn og barnebarn blir mindre. Det betales ikke renter eller avdrag på lånet. Det akkumuleres opp, og når de eldre dør, selges boligen og banken får igjen lånet sitt.
Stopper andre lån
Det er imidlertid relativt store begrensninger for hvor stort lån som kan tas opp. Jo yngre man er, jo mindre lån kan man ta opp. Hvis man er 60 år, får man bare ta opp lån på 20 prosent av markedsverdien på boligen. Det maksimale en kunde kan få i seniorlån er 50 prosent av markedsverdien, men det gis kun til kunder over 80 år.
– De som er eldst lever kortere, derfor får de låne mest. Det er en beregning i forhold til at kunden ikke betaler løpende renter. Rentene legges til lånesaldoen. Hos de yngste vil lånet bygge seg opp over mange år, og for at lånesaldoen ikke skal overstige verdien på huset, så må grensen settes slik, sier Sandvik.
Til tross for den forsiktige låneutmålingen for kunder i 60-årene, tar banken som gir seniorlånet full pant i boligen. Det vil si at det ikke er mulig å ta opp andre lån med pant i boligen.
God butikk for bankene
Renten på seniorlån ligger ett prosentpoeng over markedsrenten på boliglån, fordi bankene tar høyde for at verdien av boligen kan være mindre enn lånesaldoen når kunden gjør opp lånet. Siden boligprisene har steget og rentene har vært ekstremt lave, har seniorlånene vært god butikk for bankene.
– Man må ta seg betalt for en tjeneste, men vi har ikke hatt noe tap på disse lånene, sier Ystad i BNbank.
Andre artikler på DN.no:
Svenskene bruker 140 år på å nedbetale boliglånene
Japan-børsen på høyeste 2013-nivå
Superopptur i Rec-aksjen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.