Etter fire års kamp ble Paal Øiestad endelig trodd på at han selv ikke var skyld i at kortet hans ble svindlet for 50.000 kroner på ferieturen i Roma i 2008.

Han tapte saken sin både i Finansklagenemnda og i Oslo tingrett. Først når saken mot DNB kom til lagmannsretten sommeren 2012, ble det oppdaget en feil i bankens kodesystem som gjorde det sannsynlig at Øiestad ikke selv hadde opptrådt uaktsomt.

Kilde: Forbrukeradvokaten

Øiestad uttalte til DN at han var lettet over endelig bli trodd, men svært skuffet over at banken han hadde hatt gjennom 60 år ikke hadde trodd på ham før.

173 klager i år
Så langt i år har Finansklagenemnda fått inn 173 klager fra bankkunder som ikke har fått dekket tapet på kortsvindel av banken.

25 av sakene er så langt behandlet i nemnden. I 23 av dem fikk banken medhold. De to siste ble avvist, og ikke behandlet. Årsaken til avslagene er at nemnden mener kortkunden har oppbevart kort og kode sammen.

«I mangel av annen forkl#229, og siden kortet ble misbrukt ved første gangs inntasting av koden, holder flertallet det for mest sannsynlig at koden må ha vært oppbevart sammen med kortet, i strid med kortholders egen erindring.»

Dette er formuleringen nemnden bruker i mange av avslagene, men de er sjelden enstemmig. Forbrukerrådets to representanter i nemnden stemmer nesten konsekvent nei til avslag, fordi de mener det ikke er bevist at kortholder var uaktsom.

– Disse sakene er forferdelig vanskelige. Det er jo umulig å finne ut hva som har skjedd. Når man legger til grunn at man må ha pinkode for å bruke kortet, og så blir kortet stjålet og brukt like etter. Da er det mest sannsynlig at koden har kommet fra korteier. Det er en form for sannsynlighet. Det er ekle saker, sier leder av Finansklagenemnda, tidligere høyesterettsdommer Karenanne Gussgard.

Har ikke kort og kode sammen
Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet sier de rett og slett ikke tror folk oppbevarer betalingskort og kode sammen. En undersøkelse Forbrukerrådet har gjort, viste at kun 15 prosent hadde skrevet ned koden sin, men av dem svarte alle nei på at de oppbevarte kode og kort sammen.

 

– Likevel fortsetter nemnden å tro at folk er så skjødesløse. Våre folk i nemnden tror ikke på det, så de stemmer mot hver gang slike saker kommer opp. Det må være en bedre forkl#229 på at folks konti blir tappet enn at de har oppbevart kort og kode sammen, sier Jensen.

Han sier det kan være mange årsaker til svindel.

– Det kan være kikking over skulder, eller bruk av små kameraer eller tekniske feil i banken, sier Jensen.

Beklager teknisk feil
I Øiestads tilfelle påsto banken at han hadde koden sammen med kortet. Det var den eneste måten svindleren kunne ha fått tilgang til pinkoden.

– Vi har hatt samme pinkode i 20 år. Det er klart vi ikke hadde noe behov for å skrive den ned, sa Øiestad.

Hver korttransaksjon får en kode, hvorvidt det er brukt pinkode eller ikke.

Transaksjonen Øiestad hadde gjort med kortet ble kodet som om det var brukt pinkode. Den koden viste seg å være feil. Det var ikke brukt pinkode på transaksjonen, dermed kunne heller ikke banken beskylde Øiestad for å ha vært lemfeldig med oppbev#229 av koden.

– Denne saken er et godt eksempel på at sannsynlighetsvurderingene til nevnden blir veldig feil. Her kommer banken til slutt slepende med en innrømmelse om at de vanntette bevisene de hadde for pinkodebruk likevel var feil. Det viser hvor sårbare vi som forbruker er, for vi har jo ikke tilgang til infor-masjon om banksystemene. Det er det jo bare bankene selv som har, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Kan svindle til seg pinkode
Forskning utført ved Cambridge-universitet i England viser at det er fullt mulig for svindlere å få tak i informasjon om pinkode og chip i et bankkort dersom korteieren bruker en butikkterminal uten nettdekning.

I sin årlige sårbarhetsanalyse for it- og betalingssystemer trekker Finanstilsynet også frem forskningen som et eksempel på nye svindelmetoder.

Finanstilsynet sendte også et brev til Finansklagenemnda i november 2011 om svindelmetoden. «Finanstilsynet er ikke kjent med at denne eller tilsvarende metoder har vært brukt i praksis hittil, med det kan ikke utelukkes i fremtiden», skriver tilsynet i brevet.

Ifølge Frank Robert Berg, seksjonssjef for it- og betalingstjenester i Finanstilsynet, vil de nå følge opp brevet i et møte med Finansklagenemnda.

– Vi er i prosess med å få et møte med Finansklagenemnda for å drøfte den praksis som benyttes i behandlingen av disse sakene, sier han.

 



Endrer ikke praksis
I Finansklagenemnda har den nye forskningen og brevet fra Finanstilsynet gått upåaktet hen. Administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda sier Cambridge-rapporten er fremlagt for dem.

– Men den har ikke ført til noen merkbar endring av praksis, sier han.

Karenanne Gussgard innrømmer at disse sakene kanskje «kunne løses opp litt».

Vis alle stillinger

– Vi kunne jo sendt flere saker til domstolen. Man skal ikke se bort fra at de får medhold der. Eller man kunne argumentere for at egenandelen på 12.000 kroner ble satt lavere, siden det er vanskelig å bevise at de ikke har koden. sier Gussgard.

Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet blir provosert over at nevnden ikke tar innover seg nye former for svindel kan lure ut pinkoder. Han varsler at de fremover vil sette hardere trykk på saker som omhandler betalingstjenester.

– Vi kommer til å ansette folk som bare jobber med dette. Teknologien går så mye fortere enn reguleringen på området, så dette blir viktigere å følge med på, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.