Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Mike Ehrmann/AP/Scanpix
Mike Ehrmann/AP/Scanpix les mer

Privatøkonomi

6 av 10 vil la foreldrene bruke opp deler av boligarven

Stadig flere pensjonister bruker av boligformuen på reiser, hobbyer og moro. Eksperter roser dyre lån som tilbakebetales etter lånetakerens død.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

-Det er selvfølgelig greit at de som har skapt verdiene selv spiser opp verdien på huset for å ha en bedre pensjonisttilværelse, sier Agnes Bergo i Pengedoktoren.

Siden lanseringen av Seniorlån eller Litt Extra i 2007, har 5.500 nordmenn over 60 år har tatt opp lån som ikke skal betales tilbake før de dør. Nå har 3,3 milliarder kroner blitt lånt ut til eldre som har tatt pant på boligen.

60 prosent av den norske befolkning synes det er greit at foreldre tar opp lån mot å pantsette deler av boligen sin. Det viser en undersøkelse Opinion Perduco har gjennomført for KLP.

  • 60 prosent svarte ja
  • 20 prosent svarte nei
  • 20 prosent svarte vet ikke

Undersøkelsen avdekker også at de som er under 30 år i mindre grad enn andre aldersgrupper synes det er greit å ta opp seniorlån mot å pantsette deler av boligen. Videre er det de med høy utdannelse og høy inntekt i størst grad mener det er greit med redusert arv.

Undersøkelsen bygger på et representativt utvalg på 1900 personer i den norske befolkningen.

Kilde: Opinion Perduco

Undersøkelsen:



Synes du det er greit at foreldre tar opp lån mot å pantsette deler av boligen sin, og på den måten redusere arven til de etterlatte?



Provosert
Bergo er slett ikke overrasket over at seks av ti nordmenn synes det er greit med pensjonistlån som spiser opp arven. Hun blir heller provosert over de som ikke vil at foreldrene skal bruke arvepengene på seg selv.

- Jeg blir provosert av de som mener de har rett på arv. Ingen har rett på arv, sier hun.

Hun roser denne typen pensjonistlån, og mener det gir trygghet for de eldre.

- Jeg synes slike lån er gode i utgangspunktet. Med et slikt lån er du sikret å få bo i boligen resten av livet, sier Bergo.

- Risikerer å bli kastet ut
Ingen av de aller største bankene tilbyr denne typen pensjonistlån, og Bergo mener det er fordi det innebærer en risiko for banken. Hun mener Litt Extra-lån er en bedre løsning for eldre enn storbankenes tilbud.

- De store bankene tilbyr såkalte Flexilån til eldre, men der kan du risikere å i verste fall å miste huset om du drar opp kreditten og prisen på boligen synker. Derfor mener jeg slike lån er bedre for eldre enn flexilån, sier Bergo.

Med pensjonistlån av denne typen er det banken som tar risikoen, og hvis boligen får et drastisk verditap, er det banken selv som dekker dette etter lånetakerens død. Det er også grunnen til at lånet er dyrere enn mange andre lån.

- Den mest negative siden med lånet er at det er ganske dyrt.

- Egoisme
- Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at man skal kunne gjøre det man vil med sin formue, sier BI-professor Dag Jørgen Hveem.

Han er også svært positiv til denne typen pensjonistlån, og mener eldre er i sin fulle rett til å bruke sin opptjente formue på seg selv.

- Jeg synes slike lånetilbud er positivt. Vi har flere hundre tusen minstepensjonister, som har en pensjonsinntekt på under 170.000 kroner i året. Det er meningsløst at man etter et langt liv ikke skal kunne nyttegjøre seg av formuen, sier han.

Hveem har heller ikke stor sans for unge som mener de har rett på sine foreldres arvepenger.

- Mange uttrykker seg som om de har noe å si i foreldrenes økonomiske avgjørelser. Det kan tenkes at det er unge voksne som er i overkant ivrige og ukritiske med eget forbruk med håp om at man skal reddes av en stor arv. Det er en holdning jeg har liten sans for, sier han.

- Det å forsøke å nekte eldre å bruke sine egne penger, selv om det går ut over arven, er unektelig en form for egoisme.

- Vi nærmer oss en eldrebølge
KLP er Norges største livsforsikringsselskap, og tar gjerne risikoen med å tilby Litt Extra-lånet til sine kunder.

- Produktet er godt mottatt hos våre kunder, og produktet kompletterer på en måte vårt pensjonsprodukt, sier administrerende direktør i KLP Bank, Leif Magne Andersen.

Han er klar over risikoen i fremtidens boligmarked. Han er likevel ikke bekymret, og banken vil fortsette i samme spor med Litt Extra-lånet.

- Den største risikoen for banken består i at det kan oppstå stort verdifall på boligen. Norge nærmer seg en eldrebølge, folk lever veldig mye lenge og boligprisene kan gå ned. Da vil det bli vanskeligere å tilby større lånesummer i fremtiden, men vi har i dag ingen konkrete planer om å endre dagens tilmålingsmodell, sier han.



Seniorlån:

  • Lån med pant i boligen for de over 60 år.
  • Lånet utbetales som et engangsbeløp eller månedlige utbetalinger.
  • Ingen renter eller avdrag så lenge låntager bor i boligen. Rentene legges til lånet månedlig.
  • Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall (død, flytting til sykehjem), dekker banken tapet.
  • Du kan når som helst avslutte låneforholdet.
  • De påløpte renteutgiftene kan trekkes fra på skatten.
  • Seniorlån kan ikke kombineres med annen gjeld som hefter boligen.
  • Man kan låne maksimalt 49 prosent av boligens markedsverdi, men er du i 60 årene kan det lånes rundt 25 prosent av markedsverdien.
  • Renten er ett prosentpoeng høyere enn markedsrenten.




LES MER OM PENSJON OG LÅN PÅ DN.NO:
Dagens Næringslivs Pensjonssparekalkulator
LO ber Erna overkjøre Frp om pensjon
Kristin Halvorsen kan ta ut gullpensjon

Les også:
- Dette er absolutt den verste abonnementstypen
Markedets dyreste leilighet: Vil ha 184.000 kroner per kvadratmeter

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Privatøkonomi Privatøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå