Økonomer: Dette vil du bruke pengene dine på

Forbruksveksten har vært lav de siste årene fordi vi har økt sparingen vår. Men dette er nå i ferd med å endre seg, ifølge seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

- Vi har lagt en stadig større andel av disponibel inntekt i sparing. Konsekvensen har vært mindre til forbruk. Fremover tror vi ikke sparingen vil gå ned, men at den stabiliserer seg. Det betyr at all vekst vil gå til økt forbruk, forklarer Haugland.

DNB venter at forbruket vil øke fra 2,3 prosent i 2014 til 3 prosent i både 2015 og 2016.

Prognosene for dette bygger på veksten i kjøpekraft i form av lønninger, moderat prisvekst og økende realkjøpekraft, ifølge sjeføkonomen.

I tillegg venter meglerhuset at rentene forblir lave i tiden fremover.

- Vi tror også på skattelettelser i 2015 som vil bidra til å øke kjøpekraften, legger Haugland til.

Dette synet deler derimot ikke seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets. Han tror forbruksveksten vil gå i motsatt retning.

- Vi er mindre optimistiske, først og fremst i forhold til fremtidig vekst i husholdningene. Vi tror husholdningene er i ferd med å dempe sin forbruksvekst. Det har vi sett over en tid allerede. Årsaken er at vi ser for oss at oljeboomen går mot slutten og at det vil merkes i mesteparten av landet vårt, sier han.

Nedgang i bilsalget

Men dersom vi opplever å få mer penger mellom hendene – som ikke er øremerket bolig, pensjon eller andre forpliktelser – hvor vil vi gjøre av dem?

- Vi har hatt et veldig godt bilsalg de siste årene, så jeg tror ikke det er der utviklingen vil bli sterkest. Varehandelen har derimot hatt det dårlig, og det er nærliggende å tro at de skal få et oppsving, sier Haugland i DNB Markets.

Meglerhusets prognoser viser at bilsalget vil synke med 8500 biler i 2015. Dette har sammenheng med inntektene i husholdningene, arbeidsledighet, og utviklingen i BNP og pengemarkedene.

- Historisk sett vet vi at disse variablene har påvirkning på bilsalget. Fremover tror vi på lavere BNP (1,6 prosent) og høyere arbeidsledighet. Når usikkerheten blir større, blir de større innkjøpene mindre attraktive.

Hvilke sektorer mener du da vil oppleve mest vekst?

- Ting som folk har holdt tilbake, og som de har følt mindre behov for å fylle på med. Jeg tenker ikke på noe spesielt segment, og ikke nødvendigvis luksusvarer. Men varehandelen bredt - butikker som holder til på kjøpesentre.

Vekst i detaljhandelen

Det tror også hovedorganisasjonen Virke, som venter at det totale vareforbruket vårt i år vil bli på 4 prosent, opp fra 2,4 prosent i fjor.

I 2015 vil forbruket ha steget til 4,5 prosent, dersom Virke får rett.

- Forrige høst var en skremmende tid, men det viste seg å kun være et kortvarig skremmeskudd. Vi ligger an til veldig bra omsetningsvekst, sier sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Han tror dagligvarehandelen fremover vil holde seg «bedre enn normalt» i forhold til totalen, og anslår en vekst på 4,5 prosent i både 2014 og 2015. I fjor var veksten på 3,3 prosent.

Det er to hovedårsaker til utviklingen:

• Arbeidsinnvandringen øker.
• Nordmenn unner seg mer «luksus».

- Vi skal alle sammen inn i dagligvarebutikkene, men det er ikke nødvendigvis slik at alle skal inn i alle de andre butikkene. Det er de store, dyre tingene som hovedsakelig rammes av sparing. Nordmenn som er blitt rikere velger i stadig større grad å unne seg mer – også i dagligvarehandelen. Vi kjøper mer eksklusive produkter som ferskvarer og dyrere øl, forklarer Haartveit.

Økt prisvekst

En annen faktor som trolig vil bidra til økt forbruk er kronekursen. Gjennom 2012 og 2013 var den sterkere enn den har vært i 2014. Det kan ha ført til midlertid økt prisvekst, påpeker sjeføkonomen.

- Når folk handler, har de sett for seg en pris. Det tar tid før de aksepterer den nye prisen, men det vil de gjøre etter hvert. I mellomtiden står vi i fare for midlertidig økt prisvekst i 2014 - som senere tas igjen i 2015, sier Haartveit.

Han er også spent på hva den lave styringsrenten vil bety for forbruket fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Vi spekulerer i om det har sunket inn hos folk om renten skal fortsette å være lav veldig lenge, og lurer på hva det vil bety. Bakgrunnen for våre prognoser er at spareraten ikke forstetter opp, men flater ut. Da vil det være mer igjen til forbruk, sier Haartveit.

Men at det går bedre i detaljhandelen gjenspeiles ikke i sysselsettingen - foreløpig.

- Tvert imot. Vi sitter med en følelse om at omsetningen tar seg opp, mens sysselsettingen tusler nedover. Er toppen passert?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.