Foto: Ida von Hanno Bast

Aksjerot i selvangivelsen

Skatteetaten har ikke ført opp aksjebeholdning eller utbytte i selvangivelser. Nå må folk ordne opp i rotet selv.

Cecilie Langum Becker

Publisert: 03.04.2007 - 20:24 Oppdatert: 04.04.2007 - 06:56

Flere skattebetalere som eier aksjer har klødd seg i hodet de seneste dagene etter å ha mottatt selvangivelsen. Ingen av selvangivelsene inneholder aksjebeholdning eller utbytte på aksjer.

Bakgrunnen er forsinkelser knyttet til den nye skattereformen.

"Skattedirektoratet har valgt å ikke ta med utbytte på alle aksjer og beholdning på ikke-VPS aksjer fordi datakvaliteten på aksjonærregisteret ikke er god nok", heter det i en e-post fra skattedirektoratet til en fortvilet skattebetaler.

I tillegg opplyses det at det i uke 15 vil bli sendt ut nye aksjonæroppgaver til alle.

Les også: Feil i skatterapporteringen

Gjør det selv
Det som ikke blir presisert derimot, er at det da er opp til den enkelte skattebetaler å føre inn på selvangivelsen hva man har kjøpt aksjer for og når man kjøpte dem. Man fører opp opplysninger basert på oversikten man får fra aksjonærregisteret.

- De vil få et eget skjema fra aksjonærregisteret der aksjonæren får en oversikt over opplysningene de har oppgitt tidligere. Dette får de uken etter påske. Så må de føre de opplysningene inn i selvangivelsen, forklarer administrerende direktør i Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange til dn.no.

Skattebetalerne må altså vente til etter påske med å føre inn opplysningene, fordi det er først da det er mulig å se hva man skal føre opp. Og fører man opp feil opplysninger kan det svi på pungen for mange.

- Det som er viktig for skattebetalerne og aksjonærene er å passe på at verdiene man fører inn i årets selvangivelsen fra aksjonærregisteret er riktige, fordi de danner grunnlaget for fremtidig beskatning. Dersom man for eksempel rapporterer inn et for lavt kjøpsbeløp vil man få mer skatt på utbytte i fremtiden og mer skatt på gevinst av et senere salg, sier Stordrange.

Utilstrekkelig informasjon
Og Stordrange er klar i sin tale: Skatteetaten burde ha informert skikkelig.

- Informasjonen er ikke god nok i det hele tatt, sier han.

- Det er helt forferdelig egentlig. Dette burde ha kommet samtidig med alle andre opplysninger fra for eksempel banker og forsikringsselskaper, legger han til.

Han sier forsinkelsen skyldes at de som har utviklet det nye systemet har hatt dårlig tid.

- Men de burde ha fått de ressursene som kreves for å få orden på de tingene, presiserer Stordrange.



Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut
Annonser fra ADA www.ada.no