Kurt Bekkevold.
- Nå er vi veldig forsiktige, sier seniorrådgiver Kurt Bekkevold i Finanshuset.
Å være forsiktig, men samtidig ha en god avkastning, er noe de fleste investorer vil. Hvordan skal da sparepengene forvaltes best mulig?
Bekkevolds jobb er å gi investeringsråd til Finanshusets kunder. Da han i august delte rådene med DN.nos lesere, sa han blant annet at «børsen svinger uakseptabelt mye» og at «investorer får lite igjen for risikoen de tar i aksjemarkedet nå». Sett i etterkant er det få som tviler på at det var riktig.
Les også: Slik sparer du når børsen faller
Finanshuset har brukt høsten på å vekte porteføljen ned i aksjemarkedet. I dag bør kun en svært liten andel av porteføljen være investert der, mener han.
Men først er det viktig å sikre en større andel på høyrentekonto. Dette gir likvidide midler som kan brukes når aksjemarkedet har sett bunnen.
- Invester med 60 prosent
- Jeg anbefaler å ha 40 prosent av porteføljen på høyrentekonto. De resterende 60 prosentene bør investeres i hedgefond, aksjer, eiendom og kraft, sier han.
Av investeringsporteføljen, altså de 60 prosentene, mener Bekkevold det er nok med fem prosent i aksjemarkedet.
- Jeg tror det vi har sett av uro hittil er bare begynnelsen. Investorer kan gjerne være litt langsiktig når de går ut av aksjemarkedet nå. Sitt på gjerdet. Mange har vanskelig for å si det, men jeg tror uroen vil vare ihvertfall frem til høsten, sier han.
De fem prosentene som bør være i aksjemarkedet, kan du gjerne ta risiko med, sier Bekkevold.
- Vi anbefaler å gå inn i vekstmarkeder, og ikke i trauste amerikanske eller europeiske fond. Det er ikke med disse fem prosentene du skal trygge porteføljen. Gå heller inn i markeder hvor det er større muligheter for avkastning, råder han.
30 prosent i kraft
Bekkevold anbefaler videre at 30 prosent av porteføljen investeres i kraftmarkedet.
- Fond som investerer i ulike kraftforvaltere gir normalt en avkastning på åtte til tolv prosent i året. Det som er ypperlig med kraft er at det overhodet ikke er påvirket av svingningene i aksjemarkedet. Det er bra å ha noe som kan bevege seg litt annerledes, sier han.
Kresen på eiendom
Videre anbefaler seniorrådgiveren å investere 20 prosent i eiendom. Men ikke i hva som helst.
- Eiendom har holdt seg bra, men prisene flater nå ut. Vi tror imidlertid at enkelte utviklingscase ute i Europa er spennende. I utviklingprosjekter får du være med på en større del av verdikjeden. Vi tror også det kan være god butikk i eiendommer med lange og gode leiekontrakter. Men vi anbefaler ikke kontoreiendommer i Oslo sentrum med korte leiekontrakter, som har vært veldig populære frem til i det siste, sier han.
Les også: Flere tomme lokaler i "indrefileten"
Bekkevold har lite til overs for eiedomsfond med høye gebyrer og illikvide annenhåndsmarkeder.
- Mange sitter nå «stuck» med investeringene sine, og de eneste som tjener på det er forvalterne, sier han.
Hvor mye investorer bør ha i eiendom avhenger også av ulike motivasjonsfaktorer.
- Noen investerer i eiendom grunnet skattemessige motiver, eller fordi det gir et forutsigbart utbytte, forteller Bekkevold.
Resten i hedgefond
Aksjer, kraft og eiendom bør altså utgjøre 55 prosent av porteføljen. De resterende 45 prosentene anbefaler Bekkevold å investere i hedgefond. Gode hedgefond, vel og merke.
- Vi har foretatt en liten dreining fra tradisjonelle long/short-hedgefond, til bredere multistrategi-hedgefond. Altså bort fra hedgefond som er for mye påvirket av aksjemarkedet, og over til hedgefond som investerer i flere aktivaklasser, sier han.
Les også: Grønt lys for hedgefond
- Med en slik fordeling får du en veldig robust portefølje som tåler svingninger. Du kan ikke forvente 20 prosent i årlig avkastning, men noen flere prosent enn det banken gir, sier Bekkevold.
Espen Kløw.
- Det kommer stadig nye dårlige nyheter fra finans- og banksektoren, som er oljen i det kapitalistiske maskineriet. Vi må ta høyde for at det skal vare en stund. Vi er ikke ferdige med de dårlige nyhetene, sier pensjonsrådgiver Espen Kløw i det frittstående rådgivningsselskapet Pensjon og Finans.
Da er spørsmålet hva man skal gjøre.
- Vårt generelle råd er å velge en strategi som passer til den risikoevnen man har - altså hvor mye penger man kan tape, og deretter holde den gjennom gode og dårlige dager. Man kan ikke vite når markedene snur, sier Kløw.
Kløw tror ikke dette er tiden for å gå inn i aksjemarkedet.
- Hvis jeg ønsket lav risiko og hadde penger i bank, ville jeg ikke økt markedsrisikoen nå. Sitt i bank og vent med å gå inn, det er det vi har rådet nye pensjonskasser til, forteller han.
- Hvordan bør man spre porteføljen, hvis man vil gjøre noe mer enn å ha penger på høyrentekonto?
- Spre risikoen ut fra hvor mye du tåler å tape. Hvis du har 100.000 kroner å investere, kan du kanskje tape maks 20.000 kroner. Sett så sammen en portefølje, og husk alltid å ikke legge alle eggene i en kurv.
Kløw anbefaler en blanding av pengemarkedsfond, obligasjonsfond og litt i aksjefond. Muligens noe i næringseiendom, men vær obs på at det kan ha steget for mye allerede.
- Du får ikke lenger betaling for risikoen, mener Kløw.
- Krydder, ikke hovedrett
Kløw er mer forsiktig enn Bekkevold når det gjelder hvor du bør lokalisere aksjefondsinvesteringene dine.
- Jeg anbefaler brede og globale aksjefond. For mange fond kan skyve kostnadene i været. Pass også på hvor høye honorarer forvalter tar, både for forvaltning og kjøp og salg. Det er dyrt å flytte frem og tilbake, råder han.
Kløw påpeker at du ikke nødvendigvis skal styrte til den billigste forvalteren, men være oppmerksom på hva du får for pengene. Indeksfond er ofte vel så gode, og langt billigere, sier han.
- Ha gjerne også en forvalter som investerer i de fremvoksende økonomiene, men begrens dette til en mindre andel. Det bør kun være krydderet i porteføljen, ikke hovedretten, råder han.
- Hvor stor andel bør folk investere i aksjefond?
- Der er folk veldig forskjellige. Hvis horisonten er lang, omlag ti år, kan du ha 30-40 prosent investert i aksjemarkedet. Har du kort horisont bør du velge sikrere ting. Det kan gå dårlig - se bare på perioden vi er inne i. Aksjemarkedets egenskap er at det svinger, og det er det du tjener på over lang tid, sier Kløw.
I kombinasjon med en andel i aksjemarkedet, anbefaler Kløw å investere i obligasjonsfond.
- Obligasjonsfond svinger i utakt med aksjemarkedet, derfor er dette en lur kombinasjon. Det beste ville vært å gå inn i høst, økte du lengden på renteporteføljen da, ville du fått en god avkastning til nå. Vi har fortsatt tro på obligasjonsfond, men gevinsten blir ikke den samme nå som om du gikk inn for et halvt år siden.
Et alternativ er pengemarkedsfond, som gir god avkastning nå som rentene er høye.
- Markedsrisikoen er lav i både pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Er du langsiktig, bør du tilføye en andel i aksjefond, og beholde posisjonen.
Kløw tror norske selskaper vil slite fremover med en større påvirkning av uroen internasjonalt. Han mener det er viktig å ikke satse for stort eller for komplisert.
- Man må holde seg til enkle og greie ting som man skjønner, og som er billig. Da får man den eksponeringen man ønsker. Det selges mye rart, som vi med god grunn har advart mot.
Kløw mener mange produkter er laget for leverandøren og ikke for kunden.
- For eksempel aksjeindekserte obligasjoner, eller veldig dyre eiendomsfond. Det er lett å bli lurt, sier han.
Les også: Salgsflom i eiendomsfond
