Foto: Scandinavian Stock Photo

Tre bankers og en frekkis

Banken er nå beste spareråd for tidsløp under fem år, mener tre investeringsrådgivere. Den fjerde satser på en helt annen hest...

Martin Riber SparrePer Arne Lium

Publisert: 07.08.2008 - 14:42 Oppdatert: 08.08.2008 - 07:19

Sommerferien nærmer seg slutten, og sparehøsten er rundt hjørnet.

Kanskje har du feriepenger til overs og har lyst til å få dem til å vokse frem mot jul? Eller bygge en pensjonsformue.

Investeringsrådgiverne har forskjellige råd for god sparing - først og fremst avhengig av når du har tenkt å bruke pengene.

Den siste tidens begivenheter på finansmarkedene har fått ekspertene til å bli stadig mer samkjørt når det gjelder sparing på kort sikt: Da er det banken som gjelder.

Men for noen blir det kjedelig...


Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebanken.

Seks måneder:
Hvis du har en kort sparehorisont vil jeg anbefale å sette pengene dine på høyrentekonto i banken. Da får du god avkastning og ingen risiko.

Ett år:
Her vil jeg anbefale dat samme som over. Sparer du til jul eller sommer, sats på bankkonto.

Fem år:
Hvis du har en lengre horisont, er det på tide å tenke aksjer. På et femårsperspektiv kan du godt sette 50 prosent i aksjefond.

10 år:
På et tiårsperspektiv kan du spare mye i aksjer, og spre investeringene utover flere bransjer og sektorer. Det kan være viktig å huske at dersom du eier bolig, er du allerede eksponert mot eindomsmarkedet.

30 år:
I grunnen gjelder det samme her som for forrige punkt, men hvis du skal spare så lenge, kan det lønne seg å ha en uttaksplan i tillegg. Det vil si at du kan begynne å ta ut penger etter 10-15 år også. Da sprer du uttakene over tid, og du slipper å få alt på en gang.

Generelt:
Våre undersøkelser viser at folk sparer mer enn noen gang. Det er urolige tider, og folk ser fremover. Folk kommer til å spare mer i tiden fremover.

En annen ting er at du aldri må glemme risikoen knyttet til aksjer, uansett horisont. Småsparere bør holde seg unna enkeltaksjer, sats heller på fond.


John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge

6 måneder:
For den svært spekulative kan det være spennende å prøve lykken i en aksje eller to, men for alle andre er bankkontoen det aller beste stedet. I disse dager forsvarer jo høyrentekontoen sitt navn, også.

1 år:
Fortsatt vil jeg si bank, men her kan også rentefond være et godt alternativ. En god hedgefondsforvalter vil kunne gi meravkastning, men det er for den mer risikovillige med godt med penger.

5 år:
Generelt vi jeg si aksjefond. Mer spesielt vil jeg anbefale to Norden og emerging markets. Hvis du er ansatt i et børsnotert selskap med aksjeprogram for ansatte, anbefaler jeg på det sterkeste at du deltar der, hvert år.

10 år:
Fortsatt sparing i aksjefond og aksjeprogram for ansatte. Nå vil jeg også vurdert et aksjefond som plasserer i Afrika. På 10 års sikt tror jeg land på det afrikanske kontinent vil kunne oppleve noe av det samme som de asiatiske tigrene gjorde på nittitallet og frem til i dag. Enkeltaksjer er også naturlig å investere i med en slik horisont. Gjerne solide verdiselskaper. Over en tiårs periode kan man bygge en fin portefølje gjennom regelmessig investering.

30 år:
Hørers ut som pensjonssparing. Bygg en aksje – og fondsportefølje. Plasser pengene i en portefølje som kan endres uten at det utløser løpende skatt. Porteføljen bør endres noe i takt med konjunkturene slik at det blir en aktiv vekting mellom aksjer og renter. I et slikt tidsperspektiv er selvsagt også eiendom og boligspareobjekter de fleste vil ha.

Generelt:
Sparing betyr å sette av penger i en periode for å kunne realisere noen, små eller store, ønsker i fremtiden. Bortsett fra sparing i bolig, fraråder jeg å låne penger til finansielle investeringer I tillegg er det viktig at man er komfortabel med investeringen.

Følg alltid med på rapporteringen fra forvalterne eller andre som plasserer pengene for deg. Det er også viktig å tenke skatt og spare på en slik måte at mest mulig av avkastningen først beskattes ved sparingens opphør. For fondsplasseringer på lang horisont vil jeg anbefale en uttaksordning slik at ikke alt nødvendigvis realiseres samtidig.



Ellen Dokk Holm, forbrukerøkonom i Postbanken

6 måneder:
Da skal pengene i banken, og ikke noen andre steder. Enkelt og greit. Nå får du relativt bra avkastning med ingen risiko. Ta deg tid til å søke etter den beste renten, og husk på at mange steder får du bedre rente om du har mer penger innestående - såkalt trappetrinnsrente.

Folk bør ha en buffer på to til tre månedslønner stående på konto. Har du ikke det, er dette en gyllen anledning til å sette av penger til uforutsette utgifter, som at vaskemaskinen ryker, alle barna må ha nye vinterklær samtidig og så videre. Da sover du godt om natta, og slipper å gå rundt å bekymre deg.

Dersom du har det trangt økonomisk er det mest lønnsomme alternativet, krone for krone, å betale ned på et eventuelt lån, som ofte har rundt en prosent høyere rente enn høyrentekontoen.

1 år
Det samme som for 6 måneder.

5 år
Nå kan det være lurt å spare i aksjefond, der du oppretter en månedlig spareavtale med banken. Begynn gjerne med å sette inn et større beløp første gang, for det er ålreit å se at det er litt penger der fra begynnelsen.

Historien har vist at det er gunstig å spre risikoen ved å ha halvparten i banken på høyrentekonto eller rentefond, og andre halvparten i aksjemarkedet i form av fond. Fordelingen bør være 30 prosent i norske og 70 prosent i globale fond. Enkeltaksjer anbefaler vi ikke vanlige småsparere.

10 år
Et generelt råd vi gir er at man skal spare langsiktig. Da sier vi gjerne fem år eller mer. Noen sier ti år, og sånn sett blir rådet for fem år det samme som for ti år. Det handler om å spre investeringene sine i markedene.

Lag en langsiktig spareplan, og snakk gjerne med en rådgiver. Spør deg selv hvor langt sparemål du har og hvilken risiko du er villig til å ta med sparepengene dine.

30 år
Samme som for fem og ti år.

Generelt:
Takler du ikke å se at verdien går opp og ned skal du ikke ha penger i fond. Derfor foretrekker også veldig mange nordmenn å ha penger i banken - de hæler ikke å se at verdiene faller.

Feilen mange gjør er at de selger når verdiene i fondene går ned. "Jeg tapte jo bare penger der", sier de. Men over tid gir aksjefond bedre avkastning enn renter - forutsatt at du er med hele veien.


Peter Warren, hedgefondsforvalter i Warren/Wicklund

6 månder, ett år, 10 år, 30 år:

Spiller egentlig ingen rolle! Det å på forhånd bestemme seg for å sette av pengene i så eller så lang tid, er for de fleste illusorisk, ettersom folk ikke tåler at det faller i mellomtiden. Hvis du virkelig mener det, og sier: "Nå lukker jeg øynene og er som en rose i ti år", så kan du ta en helt annen risiko, for du aner ikke at den er der. Men de fleste klarer ikke det - vi mennesker er utstyrt med nervebaner.

Hvis du får en lege til å legge deg i kunstig koma, fungerer det utmerket. Men ellers får du problemer når aksjemarkedet faller femti prosent.

Det er forferdelig slitsomt, og derfor handler det om å ha en robust portefølje der tapene dine er begrenset i slike perioder.

Med andre ord:
Det jeg anbefaler alle å gjøre, er å satse på diversitet. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg ser at andre mener at diversifisering er å ha mer enn en aksje. Det hjelper ikke å ha flere aksjer når alle synker.

Diversifisering hos oss betyr at vi investerer i andre hedgefond også, hos forvaltere som har gjort det fantastisk bra år etter år etter år i alle typer markeder, og som ikke er bunnet til aksjer til en hver tid.

Man kan bygge porteføljer selv, for eksempel bestående av aksjer, hedgefond og eiendom. Men man kan ikke være ukritisk til noen av delene - nå har aksjesalg, eiendomssalg og private equity tapt kraftig.

Men det er ikke vanskeligere enn at man går og får hjelp, at man gir pengene til en forvalter.

Konkret investeringstips akkurat nå:
Jeg ville kjøpt kinesiksk valuta, rett og slett på grunn av veksten i Kina. Valutaen der er fortsatt kunstig lav. Jeg synes det i øyeblikket ser veldig bra ut.

En annen ting er lange obligasjoner. Det kan være interesssant, ut fra at jeg forventer at veksten vil avta og oppgangen i energi ikke er inflatorisk annet enn på kort sikt. På lang sikt demper det etterspørsel og vekst, og dermed går lange renter ned og gjør obligasjoner intersseante.

I den forbindelse er blant annet lange norske obligasjoner attraktive.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut