Med inngangen til et nytt år trer det også i kraft en rekke lovendringer som påvirker hvor mye skatt du skal betale i 2009.
Skattebetalerforeningen har vurdert hvem som får størst gevinst og hvem som blir straffet hardest av de nye reglene.
Foto: Skattebetalerforeningen
Jon Stordrange
Administrerende direktør Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen er ikke i tvil om hovedkonklusjonen.
- Den viktigste endringen i 2009 gjelder arveavgiftsreglene. Endringene slår veldig positivt ut for vanlige skatteytere, men desto verre ut for de som skal arve ikke-børsnoterte familiebedrifter, sier han til DN.no.
Diskutér saken under.
Den gode nyheten først
Det ordinære fribeløpet for overføring av arv uten at det utløser arveavgift øker fra kraftig i 2009 sammenlignet med i fjor. Når man kommer opp i arvebeløp som utløser avgift, er i tillegg satsene lavere enn i fjor.
Satt inn i en tabell vil forskjellige arvebeløp utløse følgende avgifter i 2008 sammenlignet med 2009:
| Arvebeløp til hver person | Avgift v/ arv til | Avgift v/ arv til | Avgift v/ arv til | Avgift v/ arv til |
| 0-250.000 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr |
| 250-470.000 kr | 17.600 kr | 0 kr | 22.000 kr | 0 kr |
| 470-550.000 kr | 5.600 kr | 4.800 kr | 7.000 kr | 6.400 kr |
| 550-800.000 kr | 50.000 kr | 15.000 kr | 75.000 kr | 20.000 kr |
| 800.000 kr og opp | 20 prosent | 10 prosent | 30 prosent | 15 prosent |
Oppsummert: Overfører du 800.000 kroner som arv til barn, fosterbarn eller foreldre i 2009, må du ut med 19 800 kroner i arveavgift. Tilsvarende arvebeløp i fjor, ville utløst 74 000 kroner i avgift, altså 54 200 kroner mer enn i år.
For arv til andre enn barn, fosterbarn eller foreldre vil 800.000 kroner utløse 78.600 kroner mindre i arveavgift i år enn ifjor.
For alt overskytende er arveavgiften halvert for begge grupper i år.
- Dette er selvsagt veldig positive nyheter for familier som skal gjennom et arveoppgjør, sier Stordrange i Skattebetalerforeningen.
Den dårlige nyheten
Mens arveoppgjør i vanlige familier blir betydelig rimeligere å gjennomføre, slår endringen stikk motsatt ut når familiebedrifter skal gjennom et generasjonsskifte.
- Disse vil oppleve en betydelig avgiftsskjerpelse, sier Stordrange.
I 2008 utgjorde arveavgiftsgrunnlaget bare 30 prosent av bedriftens verdi. 70 prosent av bedrifts verdi kunne altså overføres til en ny generasjon uten at det utløste en krone i arveavgift.
Fra 2009 er "rabatten" på bedriftens verdi satt ned fra 70 prosent til bare 40 prosent prosent. Arveavgiftsgrunnlaget er med andre ord doblet over natten, fra 30 til 60 prosent av bedriftens verdi.
- Staten gir altså litt med ene hånden og tar litt med den andre. Men totalt sett legger staten opp til mindre inntekter fra arveavgift enn tidligere, presiserer Stordrange.
Selv om arveavgiftsreglene vinner både champagneflasken og kaktusen, er det også andre skatteregler som fortjener oppmerksomhet, mener Stordrange:
Formueskatten
Som med arveavgiften, økes bunnfradraget på formuen. I 2008 kunne du ha 350.000 kroner i positiv formue uten at det utløste skatt, mens du nå kan kose deg med 470.000 kroner uten å frykte kemneren.
Men også her gir staten med den ene hånden, og tar med den andre. For samtidig øker man ligningstaksten på boliger med ti prosent.
- Det spiser dermed opp noe av det økte bunnfradraget for de som sitter med bolig. Økningen kan virke underlig nå som boligprisene går nedover, men det er en annen diskusjon. Politikerne forsvarer seg med at de ikke har økt ligningstaksten like mye som boligene har steget tidligere, sier Stordrange.
Du kan tjene mer
Grensen for når du må betale toppskatt heves i år tilsvarende gjennomsnittlig lønnsøkning ifjor. Den nye grensen flyttes fra 420.000 til 441.000 kroner for trinn en (ni prosent toppskatt) og fra 682.500 til 716.000 kroner for trinn to (12 prosent toppskatt).
- Også alle andre poster blir stort sett regulert i tråd med lønnstigningen, blant annet minstefradraget og personfradraget, påpeker Stordrange.
På listen over endringer i skattereglene som taler til folks fordel har også Skattebetalerforeningen følgende punkter:
Boligsparing for ungdom (BSU)
Maksbeløpet du kan spare i ordingen heves i år fra 100.000 til 150.000 kroner. I tillegg økes makismalt sparebeløp per år fra 15.000 til 20.000 kroner
Dette betyr at de som utnytter ordningen fullt ut, kan få en skattereduksjon på opptil 4000 kroner i året, mot 3.000 kroner tidligere.
Fradrag for fagforeningskontingent
Ifjor kunne man trekke fra inntil 3.150 kroner fra skattbar inntekt av det man betaler i fagforeningskontingent. I år øker fradraget til 3.600 kroner.
Barn kan tjene skattefrie penger
Tidligere måtte foreldre skatte av alle inntekter deres barn under 13 år måtte ha. Fra i år kan barn under 13 år tjene inntil 10.000 kroner uten at det utløser skatt for foreldrene.
Økt kilometertakst
I fjor kunne du trekke fra 1,35 kroner per kilometer kjøring til og fra jobben. I år øker fradraget til 1,50 kroner perkilometer. På den annen side økes nedre grense fra 12.800 til 13.700 kroner.
Økt fordel for el-bil
Det blir i år enda gunstigere å velge en el-bil som firmabil. Ifjor måtte man skatte av fordelen av gratis bil som om el-bilen kostet 75 prosent av nypris. Nå trenger man bare å skatte av fordelen basert på 50 prosent av elbilens nypris.
Billigere miljøvennlige biler
En liten justering i bilavgiftene gjør det billigere å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.
Diskutér saken under.
