I slutten av januar gav Bankklagenemnda DnB Nor-kunden Ivar Petter Røeggen medhold i at banken burde erstatte tapene hans i to typer strukturerte spareprodukter.
I kjølvannet av dette har advokatfirmaet Ræder blitt ringt ned av bankkunder som ønsker å slutte seg til et gruppesøksmål mot selgere av strukturerte spareprodukter.
Les også: Rush av sinte kunder.
DN.no har også mottatt mange henvendelser fra frustrerte forbrukere. En av dem er familien Rishaug fra Svolvær.
- Vi har havnet i en økonomisk katastrofe. Jeg fatter ikke hvordan det går an å havne i et slikt uføre uten at vi engang har vært i et møte med selger og blitt presentert produkt og risiko på en skikkelig måte, sier Geir Rishaug til DN.no.
Det er drøyt halvannet år siden han ble oppringt av en rådgiver som jobbet for rådgivningsfirmaet Aktiv Link i Tromsø.
|
 Foto: Faksimile Les hele saken: Håndverker ble tilbudt jobb som rådgiver |
- Ble overtalt over telefon
- Jeg ble over telefonen overtalt til å låne 1 million kroner og investere i et strukturert spareprodukt. Vi var aldri i noe fysisk møte med denne rådgiveren, understreker Rishaug.
På det tidspunktet investeringen ble foretatt hadde småbarnsfamilien gjeld på nærmere tre millioner kroner. Med stigende renter, et ekstra millionlån, og en samlet inntekt på rundt 600 000, ble den økonomiske byrden raskt tung å bære for familien Rishaug.
- Økonomien vår er skakkjørt nå, og vi har betalt mellom 7000 og 8000 kroner i måneden i renter på dette millionlånet. Vi vet ikke hvordan vi skal klare oss, sier Rishaug.
- Ringer de, er de useriøse
Forbrukerrådet er kritisk til denne typen rådgivning.
- For det første er strukturerte spareprodukter ikke et produkt som er egnet å formidle over telefonen. Det er en grunn til at seriøse aktører ikke selger slike produkter over telefon, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet og legger til:
- Hvis de ringer deg, så er de useriøse.
Vil ikke kommentere
DN.no tok kontakt med daglig leder Tore Møller i Aktiv Link i Tromsø. Han bekrefter at firmaet har formidlet slike produkter per telefon.
- Men som regel møter vi kundene etter at vi har snakket med dem på telefon, sier Møller.
Møller ønsker bare å kommentere saken på generelt grunnlag, og understreker at selskapet alltid har full oversikt over kunden sin økonomi før de yter noen rådgivning.
Det er nå i ettertid Rishaug har forstått hva han har investert i. Av investeringsinformasjonen går det fram at kunden har investert i bankinnskudd med fondsavkastning vektet mot markeder i Kina, India, Latin-Amerika og Øst-Europa.
- Jeg mottok en kontoutskrift senere samme år. Det var da jeg skjønte at dette var en høyrisiko-investering. Hvis jeg hadde visst om det, ville jeg aldri gått med på dette, sier Rishaug.
Kritisk til låneinnvilgelse
Selv om det er Aktiv Link som har solgt og formidlet investeringen til Rishaug, var det daværende Glitnir, nå BN-Bank, som sørget for lånefinansieringen av produktet.
Rishaug er også kritisk til om familien i det hele tatt burde fått innvilget lånet av BN-Bank.
Banken har i ettertid svart Rishaug at lånet ble innvilget på grunn av av ”hans lånesøknad”. I samme svar kritiserer banken Rishaug for manglende informasjon om familiens økonomi i lånesøknaden.
Forbrukerrådet understreker at banken har plikt til å ha tilstrekkelige rutiner for å sikre innhenting av nødvendig beslutningsgrunnlag ved lånesøknad.
- Banken har en undersøkelsesplikt, og i dette tilfellet kunne opplysninger vært innhentet ved et direkte spørsmål til låntaker, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Men kunde er likevel ikke fritatt alt ansvar.
- Samtidig har låntaker også en selvstendig opplysningsplikt. Har han bevisst tilbakeholdt opplysninger slik at det blir innvilget lån, kan man ikke skylde på banken, sier Jensen.
- Problemet her er at jeg har aldri søkt om noe lån. Lånet var jo en del av dette vanvittige produktet, sier Rishaug.
- Rådgiver fortalte meg på telefon at de ordnet alt det formelle, og at det bare var for meg å signere lånedokumentene. Når de gjør det så komplisert så synes jeg både banken og Aktiv Link burde ha rutiner som dobbeltsjekker alt. Også vår økonomiske situasjon, sier Rishaug.
