- Årspris kort: Kr 0
- Gebyr varekjøp: Kr 0
- Gebyr uttak i minibank: Kr 0
Stadig flere norske banker kan friste kundene sine med prislister som denne.
Men i Norges Bank synes de ikke utviklingen er noe å rope tre ganger tre hurra for.
- Det er viktig at bankene får dekket utgfitene til betalingsformidlingen. Vi må passe på at ikke enkeltbanker tillater "free riders". Det vil kunne undergrave betalingssystemet innenfra, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Norges Bank la torsdag frem den årlige rapporten om betalingssystemer i Norge. Der går det frem at bankene aldri har hatt større inndekning av utgiftene til banktjenestene enn i 2007.
Utgiftene til hele det norske betalingssystemet er beregnet til 11 milliarder kroner i 2007, der 3,5 milliarder knytter seg til håndtering av kontanter.
Hvis en ser bort fra håndteringen av kontanter, ble 88 prosent av kostnadene dekket inn i 2007 gjennom gebyrer og andre former for betalinger. I 1994 ble til sammenligning kun 54 prosent av kostnadene dekket inn, og i 2001 70 prosent.
Uheldig utvikling?
Likevel finner Norges Bank grunn til å rope et varsku. For mens banker som Skandiabanken i mange år var en gebyrfri sjeldenhet i Norge, har nå også de store bankene fjernet sine gebyrer. Noen har til og med fjernet årsavgiften på bankkortet.
- De siste tallene er fra 2007. Vi vet ikke hvordan bildet ville sett ut om vi gjorde en ny undersøkelse i år. Kanskje har den positive trenden stoppet opp, sier direktør i avdelingen for betalingssystemer, Knut Sandal, til DN.no.
Ifølge Norges Bank er det bare en tilsynlatende fordel for kunden å slippe å betale for det det faktisk koster å trekke minibankkortet i butikken eller ta ut penger i minibanken.
- Kostadene må dekkes av noen, påpeker Qvigstad.
Burde det være gebyrer på alle banktjenester som faktisk viste kostnaden? Diskutér saken under.
Les også Skandiabankens kommentar: Tror gebyrer går rett i bankens lommer
| Nedenfor ser du Norges Banks beregning av hva forskjellige betalingsmåter koster samfunnet i gjennomsnitt pr transaksjon. |
| Avtalegiro | 2,50 kr |
| Nettbank | 3,00 kr |
| BankAxept kort | 4,00 kr |
| Papirbasert giro | 17,00 kr |
- Du må betale til slutt
Og den som tror at bankene driver veldedighet overfor det norske folk må tro om igjen, skal en tro Norges Bank. De utgiftene bankene ikke får dekket gjennom gebyrer og avgifter, vil de hente inn på andre måter.
- De kan for eksempel gi dårligere rente på innskudd, eller høyere rente på utlån, mener Qvigstad.
Han anslår at utlånsrenten til norske banker kunne vært 0,1 prosentpoeng lavere om de hadde fått dekket inn 100 prosent av utgiftene til betalingsformidlingen gjennom gebyrer.
Det høres kanskje ikke mye ut. Men for en kunde med en million i lån betyr det 1000 kroner mer i renteutgifter i året.
Rettferdighet
- Spørsmålet er hva som er det mest rettferdige. At de som bruker betalingssystemene betaler for det de faktisk bruker, eller at de overlater regningen til de som har penger på bok eller banklån, spør Knut Sandal i Norges Bank.
Norges Bank er også opptatt av å synliggjøre for kundene hva det koster å velge de forskjellige betalingsformene. På den måten vil kundene få et incentiv til å velge de tjenestene som er billigst for samfunnet, mener de.
Også i fjor benyttet Norges Bank anledningen til å kritisere gebyrfrihet: Gjedrem gremmer seg og Gjedrem gremmer seg
I år som i fjor tilbakeviser Skandiabanken påstanden: Tror gebyrer går rett i bankens lommer
Diskutér saken under.
