Bygård på Frogner i Oslo. Foto: Bjørn-Egil Mikalsen

Boom for rentebinding

Nordmenn sikrer seg mot nytt rentesjokk. Men fastrente kan bli en dyr forsikring.

Publisert: 27.05.2009 - 10:41 Oppdatert: 27.05.2009 - 14:22

En vår med lave fastrenter har ført til at mange har valgt å sikre seg mot et nytt rentesjokk tilsvarende det norske banker ga sine kunder i fjor høst.

Fastrenteandelen av finansforetakenes utlån til husholdninger var 9,2 prosent ved utgangen av 1. kvartal i år, en økning på 2,4 prosentpoeng fra utgangen av 4. kvartal 2008.

Det viser rentebindingsstatistikk for banker og andre finansforetak, lagt frem av SSB i dag.

Denne andelen er nå på sitt høyeste nivå siden 2. kvartal 2006.

- For oss har fastrenten blitt en meget dyr erfaring, advarer Ole Michael Sandberg ( se sak til høyre).

SSB anslår at mellom 0,5 og 1 prosentpoeng av økningen har sammenheng med systemendringer i en av bankene. Disse endringene har primært påvirket fastrenteandeler for bindingstider under ett år.

Les også:
Her får du beste lånerente akkurat nå
- Må tåle mer enn 6 prosent rente

Rentebindingsstatistikken ble publisert for første gang 1. kvartal 2004. Siden den gang har trenden vært at en stadig lavere andel av finansforetakenes utlån til husholdninger har hatt bundet rente.

DN.no-leser: - Å binde renten betyr at du tar et veddemål mot banken.
Diskuter saken i DN Forum

Fastrenteandelen økte for første gang på to år i 1. kvartal 2009, men er fortsatt betydelig lavere enn den var for fem år siden.

DN.no skal lage en sak på folk som får bedre lånebetingelser (lavere rente) ved å løse inn hele fellesgjelden, og heller legge den inn i sitt eget boliglån.

I den forbindelse ønsker vi å intervjue noen som nylig har gjort det, eller vurderer å gjøre det.

Send en epost til journalist Bjørn-Egil Mikalsen (trykk på lenken for å opprette melding).

Foto: Gunnar Bløndal

Bjørn Roger Wilhelmsen

- Dette er jo bra for nå bruker husholdningene muligheten til å gå inn i fastrente mens rentenivået er lavt, sier makroøkonom Bjørn Roger Wilhelsmen i First Securities.

Han påpeker at det er et individuelt valg om man skal ha fatsrenten eller ikke, og at de ikke vil råde alle til å gjøre det.

- Men for mange kan det være fornuftig, for da er de fremtidige utgiftene på boliglånet forutsigbare, sier Wilhelmsen.

Les hele kommentaren her: - Fortsatt fornuftig å binde renten

En låntaker kan gå ut av en rentebindingsavtale, men må normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten, kan låntaker få utbetalt en underkurs om han kan gå ut av fastrenteavtalen.

Vil du binde renten? Diskutér her!

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut

- Vær forsiktig med fastrente!

Foto: Privat

Ole Michael Sandberg.

- Penger ut av vinduet, sier Ole Michael Sandberg.

Line Kaspersen

De siste fem årene har andelen husholdninger med fastrentelån falt markert, fra 16 prosent i 2004 til seks prosent i 2008.

Norges Bank håper nå at flere velger fastrente fremover, slik at de får mer stabil privatøkonomi. For den flytende renten skal opp.

Les:
- Må tåle mer enn 6 prosent rente
Her får du beste rente akkurat nå

Bandt på 6,2 %
Ole Michael Sandberg flyttet tilbake til Oslo fra USA for to år siden. Og da han og kona kjøpte ny bolig, valgte de fastrente for å få mer forutsigbarhet.

- Vi bandt renten for tre år. Den gang lå fastrenten på 6,2 prosent, og det hørtes jo ikke så galt ut historisk sett. Men alle vet jo hvordan rentenivået har utviklet seg siden. For oss har fastrenten blitt en meget dyr erfaring, sier Sandberg til DN.no.

- I tre måneder hadde vi en marginal fordel. Deretter har det bare vært penger ut av vinduet, forteller han.

Frustrerende med rentekutt
Han innrømmer at det er frustrerende å se styringsrenten bli kuttet gang på gang - og se bankene følge etter.

- Men vi valgte selv å ta fastrente, derfor kan vi ikke skylde på noen andre. Det som frustrerer meg, er at Norges Bank oppfordrer folk til å tenke langsiktig og binde renten, samtidig som den flytende renten settes ned og samme Norges Bank snakker om hvordan folk med lån nå har fått økt kjøpekraft fordi renten synker. Vi som faktisk bandt renten har jo ikke fått bedre råd, sier Ole Michael Sandberg.

Han etterlyser mer fleksibilitiet når det gjelder fastrente.

Lite fleksibelt
- Med fastrente blir man helt låst. Du får ikke muligheten til å redusere kostnadene dine ved å nedbetale ekstra på lånet. Skulle man miste jobben og bestemme seg for å selge bilen eller gjøre andre grep for å få mindre utgifter, er det umulig å putte disse pengene inn i boliglånet ditt. Så lenge du har bundet renten, forblir lånet like høyt. Skal man gjøre det mer attraktivt å velge fastrente, må det bli langt mer fleksibelt, sier Sandberg.

- Hva er ditt råd til andre som vurderer å binde renten på boliglånet sitt?

- Tenk deg nøye om og ta i alle fall ikke fastrente på hele lånet, sier han.

Gjedrem vil øke fleksibiliteten

Sentralbanksjef Svein Gjedrem har lenge tatt til ordet for at flere norske husholdninger burde ha fastrente på sine boliglån. Han mener imidlertid det er altfor vanskelig for folk å komme seg ut av fastrenteavtaler med bankene i Norge.

- I Danmark har de et velutviklet marked for langsiktig boligfinansiering, der man har opsjon på å tre ut av kontrakten, sa Gjedrem i et intervju med DN.no i midten av mai.

Les mer: - Vi har en missing link

Han mener at det norske boliglånsmarkedet er lite utviklet sammelignet med de beste internasjonale markedene.

- Det burde vært mulig på lang sikt å skape et boligfinansieringsmarked der kundene kan komme ut av de lange fastrenteavtalene, sa han.