I går publiserte Verdipapirfondenes forening (VFF) en fersk statistikk som viser at nordmenn flyktet fra faste spareavtaler i aksjefond da finanskrisen slo til i fjor.
Sammenlignet med september 2008 er det nå 60.000 nordmenn færre som setter inn et fast månedlig beløp i aksjefond.
At nordmenn avslutter sine faste spareavtaler når markedene går inn i urolige perioder er noe både VFF og andre eksperter sier rett ut at er irrasjonelt. Årsaken er at dette er å anse som selve oppskriften på å gå glipp av store gevinster på sikt.
Les også: - Mange aksjesparere handler dumt
- Ikke selg av frykt
Men likevel konkluderte altså titusenvis av nordmenn med at de ikke ville sette mer penger i aksjer da kursene begynte å falle kraftig verden over.
Noen av dem som den gang fryktet det verste kan man anta at også solgte aksjer i stor stil i tillegg til å stoppe den faste spareavtalen.
Men en hel del beholdt hele aksjeporteføljen selv om de sluttet å kjøpe flere aksjer. Og hvorfor skulle de ikke det? Rådet fra eksperthold var krystallklart den gangen - og er det fortsatt:
- Prøv aldri å time toppen i markedet - det er en ulønnsom strategi! Skal du selge må det være av andre grunner enn frykt for børsfall - som for eksempel at du skal kjøpe en ny bil, sier seniorrådgiver i VFF, Christian Henriksen til DN.no i dag.
- Men når folk først ble grepet av frykten - hadde det ikke vært et godt råd å heller be dem selge seg ned i porteføljen enn å stanse spareavtalen?
- Jeg følger resonnementet. Men det er ikke noe råd som bransjen kan gå ut med.
- Hadde man likevel gjort det, ville det spart mange for store tap og samtidig gitt dem mulighet til å kjøpe aksjer billig jevnt og trutt gjennom nedturen?
- Med det vi vet i dag, skulle jeg selvsagt gjerne gått ut med mine midler i fjor, men å time slikt er helt umulig, gjentar Henriksen.
- Ender som regel med tap
Og VFF er ikke alene om å fraråde folk å selge seg ut av aksjer for å unngå en fryktet nedtur i markedet.
- Erfaringen viser at de som aktivt prøver å time markedene, ender opp med å kjøpe dyrt og selge billig, bekrefter fondsanalytiker i Morningstar, Thomas Furuseth.
I den grad man skal bli mer forsiktig i aksjemarkedet av frykt for dype fall, er det når man nærmer seg slutten av en lang periode med sparing for et spesielt formål.
- Typisk pensjonssparing, påpeker Furuseth, og får støtte fra assisterende direktør i Sparebankforeningen, Rolf Mæhle.
- I en langsiktig spareplan er det for eksempel naturlig å ta ned aksjeandelen når det nærmer seg utbetaling, sier han.
Rolf Mæhle, assisterende direktør i Sparebankforeningen
- Ingen strategi for menigmann
Tross det temmelige entydige ekspertrådet mot å prøve å time et forventet/fryktet børsfall, har DN.no bedt Mæhle vurdere fordelene og ulempene med følgende strategi i et scenario likt det man hadde i fjor:
En person har hatt en spareavtale i aksjefond over (noe) tid, noe som har gitt en pen avkastning. Han tror imidlertid aksjemarkedet vil falle fremover. Et kursfall gir muligheten til å kjøpe fondsandeler ”på billigsalg”. Derfor velger han å realisere en andel av sin oppsparte fondskapital for heller å øke den månedlige sparingen fremover.
Her er Mæhles vurdering:
* Slik jeg ser det er dette en kombinasjon av rebalansering (vekte seg ned i aksjer, opp i renter) og forsøk på timing (midlertidig øke de faste investeringene – spareavtalen – fremover).
* Rebalansering er i prinsippet ingen dum ide, men krever kunnskap og aktiv oppfølging. En måte å gjøre dette på er å redusere aksjeandelen når kursene har steget, og vice versa; øke aksjeandelen når kursene har falt. Dette vil gi en mer konstant risikoprofil. Statens pensjonsfund – utland gjør dette løpende i den forstand at det kjøper seg opp i aksjer når markedene faller for å opprettholde sin aksjeandel (opp mot 60 prosent).
* Også privatpersoner bør se over sin samlede finansformue innimellom – for eksempel en gang i året - for å vurdere om risikoen skal økes eller tas ned. I en langsiktig spareplan er det for eksempel naturlig å ta ned aksjeandelen når det nærmer seg utbetaling. Men husk at slik rebalansering også har en kostnadsside, både i form av kjøps- og salgskostnader og eventuell gevinstskatt.
* Ved midlertidig å øke det månedlige sparebeløpet, forsøker du å time markedet. I motsetning til en rebalansering – der hensikten er en stabil risikoprofil – er slik timing det motsatte. Dette kan vise seg svært kostbart – avkastningsmessig – dersom timingen mislykkes.
* Du kan i og for seg tenke deg en å foreta en rebalansering ved å øke/redusere spareavtalen (gradvis rebalansering), men å gjøre begge deler fremstår for meg som nokså meningsløst. I hvert fall for en menig fondssparer.
Skattekalkulator 2010 - Her kan du enkelt regne ut hvordan skatten din blir i 2010.
