Sommeridyll fra marinaen i Nyborg, Danmark. Foto: Knud Nielsen
Venter du ti år må du spare dobbelt
Se hvor lite du trenger å spare i måneden for å få stappfull lommebok som pensjonist. Hvis du begynner i dag, vel å merke.
Publisert: 01.01.2010 - 07:45 Oppdatert: 03.01.2010 - 18:03
Lurer du på hva som skal til for å oppnå en tilfredsstillende økonomi etter at du har trukket deg tilbake fra yrkeslivet?
Med DN.nos sparekalkulator kan du selv se hvor tykk lommebok du kan gi deg selv som pensjonist om du starter jevnlig sparing i dag.
Verdens sterkeste kraft
Kalkulatoren dokumenterer ett tydelig trekk med all sparing til pensjonstilværelsen: Jo før du begynner, dess mindre skal til for å sikre deg en pensjonisttilværelse uten økonmiske bekymringer.
Hvorfor? Svaret er det samme som Albert Einstein skal ha gitt en gang han fikk spørsmål om hva som var universets sterkeste kraft: Rentes rente.
25-åringen: Starter du som 25-åring å spare 1000 kroner måneden, vil du ha en ekstra pensjonskapital på 3,8 millioner kroner å spe på pensjonen med fra du er 67 år*.
| * Forutsatt offensiv sparing med hovedvekt i aksjer med snittavkastning på 8 prosent pr år. Et beløp på 3,8 millioner kroner tilsvarer 1,35 milloner kroner i dagens kroneverdi om 42 år (fratrukket 2,5 prosent inflasjon per år i spareperioden). Det er ikke justert for skatt på gevinst av sparingen. |
35-åringen: Starter du tilsvarende sparing (1000 kr/mnd) ti år senere, når du er 35 år, vil den ekstra pensjonskapitalen din bli på «usle» 1,7 millioner kroner, altså mer enn to millioner mindre enn om du begynte sparingen da du var 25.
Eller sagt på en annen måte: Begynner du sparingen når du er 35, må du spare 2.300 kroner måneden - mer enn dobbel så mye - for å oppnå samme pensjonskapital som om du begynte å spare 1000 kroner måneden ti år tidligere.
Dette innebærer for så vidt en mulighet til å kompensere for en litt sen start, ettersom den største rentersrente-effekten kommer mot slutten av en lang spareperiode. Er du 35 år i dag kan du sette inn 180.000 kroner i ett jafs for å stille deg som om du startet sparingen da du var 25. Men altså: For hvert år som går blir det hardere og hardere å ta igjen etterhenget.
Dermed er også det uungåelige faktum at jo eldre du er, dess tøffere må du spare i dag for å få godt med penger å rutte med når du en dag skal nyte tilværelsen etter endt arbeidsliv.
50-åringen: Er du 50 år gammel, og har 17 år igjen til du går av med pensjon (ved 67 år), må du spare 9.000 kroner måneden for å oppnå samme resultat som den som begynte med 1.000 kroner måneden som 25 åring.
Er du fremdeles ikke overbevist om at du bør starte sparingen nå heller enn i morgen?
Se da på denne måten å illustrere effekten av tidlig sparestart:
Spar tidlig - og slapp av!
Tenk deg at 25-årigen som startet å spare 1000 kroner i måneden sluttet helt å sette inn nye månedsbeløp når han ble 35 år. På det tidspunktet ville det stå verdier for 180.000 kroner pensjonsporteføljen. Om pengene fikk stå i fred til man ble 67 år, ville verdien ha økt til 2,1 millioner kroner bare på grunn av avkastningen (og avkastning på avkastningen).
Tenk deg så 35-åringen som startet å spare 1000 kroner hver måned og fortsatte med det helt frem til han ble 67. Da ville det stå 1,7 millioner kroner på konto - altså 400.000 mindre enn han som hadde sluttet å sette inn penger på pensjonskontoen sin for 32 år siden!
Konklusjon: Er du flik å sette av penger tidlig, trenger du ikke spare mye hele livet sammenlignet med den som begynner pensjonssparingen sin senere.
| Lek deg med sparekalkulatoren selv - og se hvordan selv små sparebeløp i måneden kan vokse til en stor formue hvis de får vokse lenge nok. Gå til kalkulatoren. |
Les også: Jobb fem minutter - tjen 300.000 kroner
Diskutér saken under.
- Om 9 dager kutter banken boliglånet med 100.000...
- - Det er skattefradrag for å låne penger til...
- Dette driver den norske boligprisboomen
- Fikk ikke solgt - satte opp prisen
- Krystaller kan redde klimaet
- Norge har Nordens beste universitet
- En heldig seteplassering på flyet ga Kristoffer...
- Navneskifte, fransk mastergrad og 150...
- Hard kamp om utleieboligene
- Gikk ned fem millioner i lønn: - Det føles...
- Siste uke »
- Siste 100 saker »
Faktaboks: Pensjon
Såkalt ytelsesbasert ordning sikrer arbeidstakerne en viss
prosentandel av lønnen som pensjon. Fordelen for arbeidstakerne er at de vet
hva de får, og at det er bedriftens ansvar å sette av nok penger til å
oppfylle forpliktelsen.
Innskuddsbasert ordning på den andre siden gir arbeidstakeren en pensjon som varierer ut fra hvor mye penger som settes inn, og avkastningen av disse (minus kostnader). Arbeidstakeren, ikke bedriften, bærer risikoen for den endelige pensjonsytelsen.
Med unntak for enkelte av de yngste arbeidstakerne regnes gode ytelsesbaserte
ordninger i dag for å være gunstigere for arbeidstakeren enn
innskuddsbaserte ordninger med maksimale innskudd.