Sigrun M. Green (68) skulle egentlig hatt 14.000 kroner etter skatt å leve for i måneden da hun nådde pensjonsalderen på 67. I stedet fikk hun 32.000 kroner utbetalt. Helt lovlig. Men veldig, veldig heldig.
Nordmenn født i 1941 ble mer eller mindre tilfeldig den første generasjonen som fikk smake på fruktene av den såkalte arbeidslinja i det nye pensjonssystemet.
Akkurat det året 1941-kullet ble 67 ble nemlig avkortningsregelen fjernet for nettopp 67-åringer (se faktaramme i høyre marg).
Og da de heldige 67-åringene ble 68, forsvant avkortningen der også, før såkalt inntektsprøving for 69-åringene ble fjernet fra og med i år.
Dermed traff arbeidsglade nordmenn født i 1941 virkelig planken - de fikk som første årskull sjansen å avslutte yrkeskarrieren sin med noen helt eventyrlige, økonomiske år.
Aldri hatt så mye å rutte med
Da Sigrun M. Green ble 67 år i 2008 benyttet hun seg av den nye muligheten til å kombinere lønn og pensjon. Hun hadde året før valgt å gå ned i 80 prosent stilling som avdelingsleder i olje- og undervannsentreprenøren Acergy Norway i Stavanger.
| Dette fikk Sigrun utbetalt per mnd fra hun var 67-68 år: |
| Lønn fra arbeidsgiver (80 % stilling) | 36.000 kroner |
| Alderspensjon: | 15.266 kroner |
| Brutto lønn + pensjon per måned: | 51.266 kroner |
| Netto utbetalt per måned (etter 37 % skatt*): | 32.298 kroner |
| * Dersom Sigrun hadde gått av med pensjon ved 67 år ville skatten på pensjonen blitt omtrent 22 prosent. |
Med firedagersuke ble arbeidsbelastningen passe.
- Et lite kutt i arbeidstiden gir deg en langhelg, og det er helt fantastisk. Da kan mange fortsette i jobb litt til. Jeg var frisk og trivdes veldig godt i jobben. Så da var det rart og å gå hjemme og få penger uten å gjøre noe, sier hun.
Og ikke minst: På toppen av det hele gikk disponibel inntekt rett i været fra fylte 67 år.
Med full stilling tjente Green 530.000 kroner i 2007. Med redusert stilling gikk lønnsinntekten ned til 425.000 kroner - men først kom avtalefestet pensjon (afp) i tillegg, og fra 67 ble afp-en erstattet av vanlig alderspensjon. Årsinntekten hennes ble dermed rekordhøye 615.000 kroner.
- Ikke hæla i taket
Men noen vill kjøpefest ble det ikke av den grunn.
- Nei, jeg er av den gamle generasjonen, ganske nøktern. Det drypper litt på barnebarna, og så er jeg veldig glad i å reise. Men ikke noe hæla i taket, det gidder jeg ikke lenger, ler hun.
- Pensjonen var mest som en kjekk tilleggslønn for min del, som jeg satte rett inn på sparekonto, forteller Green.
Hun understreker at alderspensjonen hennes blir ganske lav fordi hun ikke har full opptjening som følge av mange års arbeid i utlandet, og at det sånn sett var en kjærkommen mulighet til å sikre seg en mer jevn økonomisk overgang til livet som «ekte pensjonist».
Nå kan hun imidlertid se frem til å nyte godt av tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren, som blir høyere enn den ellers ville blitt, takket være to ekstra år med opptjening.
Foto: Privat
Sigrun M. Green fikk mer penger å rutte med enn noen gang da hun ble 67. Men noe hæla i taket ble det ikke, bare litt mer reising, som her til Portofino.
At hun skulle få mer å rutte med en noen gang som 67-åring hadde hun ikke turt drømme om. Det ble derfor nesten komisk da hun etter ett år som superpensjonist ble klar over at hun hadde krav på honnørrabatt på bussen.
- Jeg måtte le. 12 kroner for en billett, det er jo nesten gratis, humrer Sigrun M. Green.
Avgjørende regel
Årsaken til at regjeringen har gått bort fra inntektsprøving av alderspensjonen til 67-70 åringer er den nye såkalte "arbeidslinja" i pensjonsreformen.
- Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid, uttalte arbeidsminister Rigmor Aasrud da hun før jul i fjor fjernet den siste rest av inntektsprøving for alderspensjonister.
| Skattebetalerforeningen: Bare å forsyne seg |
| Hvordan påvirker inntekt pensjonen fra Statens pensjonskasse (SPK)? |
Og Sigrun M. Green er ikke i tvil om at muligheten til å fortsette å jobbe uten å bli straffet med lavere alderspensjon var avgjørende for at hun valgte å ta noen ekstra år i arbeidslivet.
- Hadde jeg fått avkortet pensjonen er det ikke sikkert jeg hadde giddet. Så de nye reglene er absolutt et insentiv til å stå lenger i arbeid, sier hun.
Men fra og med årsskiftet fant snart 69 år gamle Green ut at det uansett var tid for å avslutte yrkeskarrieren.
- Nå føler jeg at jeg har vært lenge nok i næringslivet - jeg vil gjøre noe annet mens jeg fortsatt kan, sier hun.
Det var også et annet moment veide inn - et moralsk dilemma som muligens kan bli en kilde til konflikt når stadig flere personer som egentlig har nådd pensjonsalderen ønsker å fortsette å jobbe. I tider med stramt arbeidsmarked, som nå, kan det gjøre det enda vanskeligere for de unge å finne ledig jobb.
- Da innskrenkningene kom valgte jeg å gi meg også fordi jeg ikke ønsker å ta jobbene fra dem, sier Green.
Les også: Lenge igjen til pensjonsalder? Da har du alle tiders mulighet: Jobb fem minutter - tjen 300.000 kroner
Diskutér saken under.
