- Bare 62 prosent fikk spart så mye som de ønsket i 2009, men i 2010 bør mange ha muligheter for å sette av mye penger til sparing. Alt tyder på at renten skal holdes lav gjennom hele året, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor.
Undersøkelsen "Spareplaner 2010", som Synovate har gjennomført for DnB Nor, viser at de fleste planlegger å spare mellom 20.000 og 40.000 kroner i år.
Bolig har nå tatt over som det viktigste sparemålet foran ferie. Den vanligste spareformen er fortsatt banksparing, etterfulgt av nedbetaling av gjeld.
- Både kvinner og menn har bolig på sparetoppen, i motsetning til ifjor da sparing til ferie var mest populært, sier Sodefjed Jørgensen til DN.no.
Les også:
Nordmenn frykter renteøkning
Sparer til egenkapital
32 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene sparer konkret til bolig. Dette er en stor forskjell fra ifjor, da 23 prosent av mennene og bare 13 prosent av kvinnene hadde bolig som sparemål.
Sodefjed Jørgensen tror de historisk høye boligprisene og at færre får fullfinansiering i banken bidrar til at flere må spare for å ha en sjanse for å komme inn på boligmarkedet:
- Det er et intenst fokus på boligsparing nå. Vi så kraftig vekst i BSU-sparingen fra desember 2008 til samme måned 2009. I høst falt boligprisene og flere øynet muligheten for å få råd til å kjøpe egen bolig. Men den situasjonen varte ikke. Etter nyttår har boligprisene snudd og er nå på sitt høyeste nivå noensinne. Det har ikke gjort sparebehovet mindre, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.
Hun understreker at man bør ha en oppspart egenkapital før man handler bolig, og ikke tøye sikkerheten og betjeningsevnen så langt at det blir smertefullt når renten stiger.
- Ikke minst er det mange som er urolig for egen jobbsituasjon, og de ønsker ikke å ha høyere lån enn at de kan klare en periode på arbeidsledighetstrygd, sier forbrukerøkonomen.
Flere yngre enn eldre sparer naturlig nok til bolig, mens de eldre i større grad sparer til barn og barnebarn.
Sidsel Sodefjed Jørgensen, DnB Nor
Mange er usikre
Hun opplever at mange er usikre på hva de bør gjøre. Bør man kjøpe bolig nå - eller vente i håp om at prisene vil falle?
- Skal du inn på boligmarkedet og bli der, spiller ikke timingen så stor rolle. Det er annerledes hvis man er boligspekulant, sier DnB Nors forbrukerøkonom.
Men hun ber alle som vurderer å ta opp boliglån tenke nøye gjennom følgende:
- Før du begynner å gå på visning, bør du i samråd med en bankrådgiver regne på hvor høyt lån du har råd til å betjene. Hva tjener du idag? Har du en trygg jobb? Hvor god er sjansen for å tjene like bra i en alternativ jobb hvis du skulle miste jobben? Du må også tåle en rente som ligger 4 prosent høyere enn dagens rentenivå. Der går mange på en smell, for selv om de på papiret har regnet på at de kan klare det, er det hardt å kutte forbruket når hverdagen med mye høyere rente faktisk er der, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen.
Et godt råd fra første stund er å sette av et høyere månedlig beløp enn det som er nødvendig med dagens lave rentenivå, bemerker hun.
Forskjellen kan du bruke til å nedbetale ekstra på lånet, bygge deg opp en buffer til uforutsette utgifter eller sette beløpet over på sparekonto for et annet spareformål, for eksempel reise.
- Ikke gå i bolig-baret
Når du har fått et finansieringsbevis og er på utkikk etter bolig, bør du også tenke deg godt om.
- Det kan være fristende å kjøpe et oppussingsobjekt som kan bli drømmeboligen, men der er det lett å gå i baret og undervurdere både tid og kostnader. Jeg råder alle til å kjøpe et lett omsettelig objekt, sier forbrukerøkonomen.
| Dette sparer nordmenn til: |
* Bolig (31 %)
* Ferie (26 %)
* Bil (14 %)
* Møbler/oppussing (12 %)
* Pensjon (8 %)
* Barn/barnebarn (6 %)
(Kilde: "Spareplaner 2010", DnB Nor)
Les også:
- Uhipt å betale avdrag
Slik blir din økonomi i 2010
