Sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt igår styringsrenten uendret på 1,75 prosent, og bremser rentehevingene litt fremover. Dermed vil styringsrenten ligge mellom 2,25 og 2,5 prosent ved årsskiftet.
Fremover skal renten oppover til det Gjedrem kaller mer «normale nivåer», og er noe folk uansett må ruste seg for.
Les:
Rører ikke renten
Beste lånerente og beste innskuddsrente ligger for tiden litt i overkant av tre prosent. Unntaket er Nordax som tilbyr innskuddsrente på 4,5 prosent.
Foto: Thomas T. Kleiven
- Begynn i dag
Her er forbrukerøkonom Ellen Dokk Holms råd til de med boliglån når renten er på vei oppover.
Har du ikke oversikt over økonomien din - skaff deg det. Et godt hjelpemiddel er å sette opp et budsjett for å kartlegge inntekter og utgifter, og det blir dermed lettere å kutte unødvendig utgifter. En lignende øvelse er å føre regnskap - dette vil få opp øynene på mange.
Spar penger til en økonomisk buffer – begynn allerede i dag - du bør ha 2-3 månedlønner på din bufferkonto. Med en god buffer mener jeg at folk vil sove godt om natten og slippe å bekymre seg over at de har lånt for mye penger - for det er det en del som bekymrer seg for.
Kvitt deg med dyr gjeld som kredittkortgjeld/forbrukslån. Det rimeligste er å samle alle lån i ett lån, helst i boliglånet. Ta kontakt med banken og hør om dette lar seg gjøre.
Har du mulighet, betal ned ekstra på lånet, da har du mindre lån når renten stiger. I tillegg eier du mer og mer av boligen din og du blir mindre sårbar økonomisk. Jeg anbefaler unge mennesker å betale ned lånet jevnt og trutt til de iallefall kommer innunder 60% / 75% av verditaksten.
Sørg for å ha best mulig rente på lånet ditt - skaff deg ny takst/verdivurdering. Det rimeligste lånet får du når du låner mindre enn 60/75 prosent av det boligen er verd.
Vurdér fastrente, det gir deg forutsigbarhet.
Ta noen valg. Dette betyr at noen ganger må man velge bort ting man ønsker å kjøpe eller gjøre/være med på. Hva er faktisk ikke så viktig for deg?
- For husholdninger med mye gjeld vil jo renteøkningen gi økte renteutgifter. Det vil normalt sett føre til både lavere sparing og lavere forbruk, sier forsker Elin Halvorsen i Statistisk sentralbyrå, som har forsket på hvordan sparing påvirkes av rentenivået.
- Slår sterkere ut
En renteøkning kan tvinge frem en ytterligere reduksjon i sparingen gjennom for eksempel utsettelse av avdrag, som en ren likviditetseffekt, viser SSBs beregninger.
- En del av dette går automatisk gjennom endrede nedbetalingsplaner på lån og er sånn sett ofte ikke et bevisst valg fra husholdningens side, påpeker Halvorsen.
Husholdningenes atferd avhenger av hvilke forventninger som knytter seg til renteendringene, om de oppfattes som midlertidige eller mer permanente.
- Det som oppfattes som midlertidig rentehopp synes å slå mye sterkere ut i sparingen enn i forbruket. Motsatt er det med endringer som oppfattes som mer varige – disse vil slå sterkere ut i form av endret forbruk. Siden rentene nå er på vei opp fra et lavt nivå, er det grunn til å tro at disse endringene vil oppfattes som mer varige av husholdningene. Men det gjenstår å se om de faktisk gjør det, sier Halvorsen.
DN.no/kalkulator:
Sjekk her hvor mye du kan låne
Så mye dyrere blir lånet
- Det er en tendens blant folk til overvurdere positive endringer og undervurdere negative endringer, sier hun.
Øker inntektene
Gjelden er naturlig nok høyest i yngre husholdninger, og topper seg i alderen 36 til 40, men en gjennomsnittlig norsk husholdning vil ha mer gjeld enn bankinnskudd og andre verdipapirer helt frem til alderen 55-60.
Selv om det er lett å vie mest oppmerksomhet til de som blir negativt berørt av renteøkningene, som i dette tilfellet også utgjør majoriteten av befolkningen, får en fjerdedel av husholdningene økte inntekter ved en renteøkning.
Dette gjelder hovedsaklig eldre husholdninger og husholdninger med høy inntekt og formue.
- Disse gruppene vil trolig øke både sin sparing og sitt forbruk fremover, sier Halvorsen.
- Altfor liten buffer
Avdrag på gjeld og innskudd i bank er de to vanligste formene for sparing, der den siste stiger med alder.
Aksjer og andre verdipapirer har en gjennomsnittsverdi omtrent lik bankinnskudd for de fleste aldersgrupper, men er fordelt på en lavere andel av husholdningene. En vanlig husholdning vil dermed ha et visst bankinnskudd, økende med alder, en ganske høy gjeld, minkende med alder, og svært lite aksjer eller verdipapirer, sier Halvorsen.
Sparing kan ses på som en måte å utjevne inntekter over tid på.
- Folk kan være mer eller mindre gode til dette. Noen sparer sikkert for lite i den forstand at de ender opp med en altfor liten buffer til uforutsette utgifter, eller får store problemer ved inntektsbortfall. På den annen side kan det godt være at andre igjen sparer for mye i forhold til hva de trenger til eget forbruk i fremtiden. Omfanget av formue som overføres gjennom arv kan jo tyde på det, sier Halvorsen.
