Bilisten Leif W. Erichsen klarte etter tre år og like mange runder i rettsapparatet å få mer enn 72.000 kroner i erstatning fra Norges største private parkeringsselskap, Q-Park.
En vesentlig del av erstatningen bestod av kompensasjon for den tid og det arbeid Erichsen hadde nedlagt for å få kjent parkeringsboten ugyldig.
Erichsen krevde 800 kroner timen, og fikk medhold for kravet i forliksrådet, før tingretten avviste Q-Parks anke. Dermed er dommen rettskraftig.
Les saken: Fikk 72.000 i erstatning etter feilaktig p-bot
Foto: Gunnar Lier
Leif W. Erichsen fikk rettslig medhold i at han kunne fakturere p-selskapet 800 kroner timen for arbeidet med å tilbakevise en feilaktig bot.
- Mange krever, få får
Å få betalt for arbeidet med sin egen sak på denne måten, er imidlertid alt annet enn en selvfølge, sier advokat hos Regjeringsadvokaten, Christian Reusch til DN.no.
“Det er ikke så opp oppdragende, det nei. Christian Reucsh, Regjeringsadvokaten
- Det er ikke så kurant å kreve erstatning for egen tid man har brukt på en slik sak. Det vil si, det er ikke så uvanlig at man krever det, men det er ganske uvanlig at man får det. Jeg kan ikke si noe om hvor ofte det skjer, sier Reusch.
Han var selv sekretær i Tvistemålsutvalget som i 2001 gjorde forarbeidene til den nye Tvisteloven som trådte i kraft i 2008.
I den nye loven settes det klare begrensninger for hvilke type saksomkostninger man kan kreve i saker som omhandler små beløp, typisk bøter og gebyrer.
Hovedregelen er at man i saker som gjelder småkrav kan få dekket saksomkostninger inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil 2.500 kroner og aldri mer enn 25.000 kroner. Saksomkostninger defineres som utgifter til partens reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke anses unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp og fagkyndige meddommere.
Lønn for egen innsats er altså ikke en del av hva man kan kreve dekket.
- Det er et grunnleggende synspunkt i loven at man må tåle å bruke egen tid til egne saker, sier Reusch hos Regjeringsadvokaten.
- Ikke så oppdragende
Men, understreker han, det går likevel an å tenke seg situasjoner der man likevel kan få godtgjort egen innsats.
- Dersom man har arbeidet meget godt med saken, og man på den måten ser at man har spart saken for advokatutgifter, kan det i noen tilfeller gi grunnlag for kompensasjon, sier han.
I den del av Tvisteloven som omhandler større krav heter det:
«Parten kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når det har vært særlig omfattende eller det ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper».
- Men er det ikke urimelig at for eksempel parkeringsselskaper kan dele ut feilaktige bøter, der det verste de risikerer er å måtte trekke tilbake boten og dekke egne saksomkostninger?
- Det er ikke så opp oppdragende, det nei. Jeg ser det, sier Reusch.
- Ingen presedensvirkning
Mangeårig advokat i advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling, Thomas Horn, lar seg også overraske av avgjørelsen om å la en privatperson kreve 800 kroner timen for eget arbeid med å tilbakevise en parkeringsbot.
Horn, som nå er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, heller kaldt vann i blodet til privatpersoner som nå håper på et helt nytt ris bak speilet mot overivrige parkeringsvakter.
- Denne dommen i forliksrådet har overhodet ingen betydning som rettskilde, og ingen presedensvirkning, slår Horn fast.
Han mener det er en del spesielle omstendigheter rundt denne saken. I første rekke at spørsmålet om erstatningen ble behandlet som en egen sak i forliksrådet, noe det normalt ikke er adgang til. I tillegg stilte ikke Q-Park opp, og det ble dermed en såkalt fraværsdom.
- Da skjer det ikke noen inngående prøving av saken, påpeker Horn.
Horn har forståelse for prinsippet om at "man må tåle å bruke egen tid til egne saker" fordi terskelen for domstolsprøving da blir lavere - man kan få behandlet en sak om 700 kr uten å risiko for å betale store sakskostnader til motparten dersom man taper. Horn mener likevel at denne typen saker illusterer at prinsippet ikke alltid virker like rettferdig. De fleste føler seg tvunget til å resignere og heller betale omstridte småbeløp, fremfor å måtte legge ned mye tid og krefter med "gratisarbeid" i en rettssak eller i en inkassoprosess. Derfor kunne man spørre om det ikke ville være rimelig med en unntaksregel, slik loven hadde tidligere.
Les også:
Fikk 72.000 i erstatning etter feilaktig p-bot
6 tips for å vinne stort over p-selskapet
Diskutér saken under.
