Drøyt 1,2 millioner nordmenn har penger i aksjefond. Det plasserer oss helt i verdenstoppen når det gjelder andelen av befolkningen som er aktiv i denne spareformen.
Det er bare ett problem, mener administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF), Lasse Ruud.
- Gjennomsnittsspareren er inne med bare 60.000 kroner. Når man ser på hvor stor andel av hver enkelts formue som er investert i fond, havner vi på jumboplass - det er helt på Øst-Europa-nivå, sier Ruud.
Alle egg i samme kurv
Ruud mener han vet hvilken katt han skal henge bjellen på.
- De norske skattereglene favoriserer bolig på en sånn måte at det forstyrrer kraftig forholdet mellom investeringer i bolig og aksjer, sier han.
Nordmenn har, blant annet i skarp kontrast til svenskene, aksjefond langt ned på listen over hvor man best og tryggest plasserer pengene man har til overs.
“Risikoen ved å investere i bolig er mye større enn det de fleste tenker seg. Lasse Ruud
- Det er en tendens i Norge at så snart vi begynner å få kontroll på økonomien, så kjøper vi en hytte nummer én. Deretter en til hytte før vi til sist kjøper en ekstra utleieleilighet, sier Ruud.
Særlig det siste er en rød klut på fondssjefen.
- Det er helt meningsløst at staten skal skattestimulere kjøp av utleieboliger. Selv om dette ble strammet litt inn i det siste statsbudsjettet, er fortsatt reglene slik at staten i realiteten stimulerer til kjøp av utleieboliger fremfor at folk blir deleiere i næringslivet.
Tro vs teori
VFF-sjefen er betalt for å tale varmt for investeringer i nettopp verdipapirer. Likevel krever Ruud å bli trodd på at det er til vårt eget beste å plassere en større andel av kapitalen vår i fond, fremfor bolig.
- Boligprisene skal bare en vei, oppover. Tror vi. Men det er naturstridig med en aktivaklasse som alltid gir både høyere avkastning enn andre investeringer og lavere risiko. Det er selvfølgelig det beste av to verdener, men som all finansteori sier at ikke finnes.
Foto: Martin Riber Sparre
Administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening, Lasse Ruud.
Særlig fordi Norge har en enestående lang periode med boligprisvekst bak seg, mener han det er grunn til å minne om at boliger historisk sett skal gi mindre avkastning enn aksjer.
- Risikoen ved å investere i bolig er mye større enn det de fleste tenker seg. Etter boligkrakket i 1890 tok det 30 år før realprisene var tilbake på samme nivå. Og da boligmarkedet krakket på slutten av 80-tallet, var det ikke bare det at prisene stupte - det var også helt umulig å få solgt, sier Ruud.
Frykter dobbelt-dippen
Fersk statistikk over fondssparingen første halvår viser at nordmenn solgte aksjeandeler for 2,7 milliarder kroner mer enn det ble kjøpt for.
Dette i skarp kontrast til de første 15 månedene etter finanskrisen, der nordmenn storhandlet. Frykten for en såkalt dobbelt-dipp, altså en ny finanskrise, kan være årsaken til trendskiftet, mener VFF.
I den sammenheng mener VFF det er betimelig å peke på historikken i det globale aksjemarkedet. Dersom man investerer i en bred aksjeportefølje og kjøper jevnt og trutt, blir oddsen for positiv avkastning ekstremt god over tid.
- Selv om historikken viser at 100 prosent av alle de rullerende periodene på 15 år siden 1970 har gitt positiv avkastning, er det ikke noen garanti for at det gjentar seg. Men det er svært sannsynlig, sier Ruud.
Diskutér saken under.
Tallene i tabellen under viser andel forskjellige rullerende tidshorisonter som har gitt positiv avkastning i aksjemarkedet*
| 1 år | 3 år | 5 år | 10 år | 15 |
| 68 % | 76 % | 81 % | 96 % | 100 % |
* Det er lagt til grunn et typisk aksjefond som har investert i Norge, Norden, Europa og Verden fra om meg januar 1970 til om med april 2010. Kilde: VFF.
Men obs: Positiv avkastning er ikke det samme som at det lønner seg å ha pengene i aksjer fremfor i for eksempel banken:
Les saken: Banken slår 15 år med aksjesparing
- Blir jeg sett på som en blære om jeg sender dette?
