Dette sa kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo under samfunnsøkonomenes valutaseminar på Sanderstølen i dag, ifølge en pressemelding.

I foredraget går Skogstad Aamo gjennom virkningene av den amerikanske subprime-krisen internasjonalt og for norske finansinstitusjoner. Han går spesielt inn på forskjeller i reguleringer og tilsyn som bidrar til at en tilsvarende lånekrise ikke vil oppstå i Norge.

Dårlig håndverk
- Krisen for subprime-boliglånene skyldes dårlig kreditthåndverk og huller i amerikansk lovverk og tilsyn. Lånene ble i stor grad gitt av låneformidlere som ikke var undergitt vanlig banktilsyn, og senere ”pakket inn” i sammensatte verdipapirer som ble distribuert til investorer både i og utenfor USA. Ratingselskaper og store investeringsbanker bidro til å skape en tillit til disse verdipapirene som det ikke viste seg å være grunnlag for, sier Skogstad Aamo.

Det store og økende omfang av lånene førte sammen med lave renter til langvarig vekst i boligmarked og økonomi i USA. Når boblen så sprekker, blir de negative virkninger desto sterkere, både for de som har investert i verdipapirene og for amerikansk økonomi.

Lærdommene fra krisen må dels føre til internasjonale tiltak for bedre regelverk og dels til at vi i Norge byggere videre på lover og regler som kan forhindre liknende problemer.

Lite eksponert
- Norske banker og forsikringsselskaper har i svært liten grad vært eksponert mot strukturerte produkter eller andre komplekse finansielle produkter. Dette skyldes dels forsiktighet, at det av og til er bra ikke å kaste seg på siste moteretning i komplekse finansprodukter. Det skyldes også at vi i Norge har strengere regler for verdipapirisering enn i en del andre land og at vi har et omfattende og samlet tilsyn med finansmarkedet, herunder tilsyn med finansgrupper og deres datterselskaper og fond, sier han.

Norske lover og regler, og et samlet tilsyn, som omfatter hele finansmarkedet og alle typer låneformidling, forhindrer lån av subprime-type i Norge, verdipapirisering og videre distribusjon av slike lån, ifølge direktøren.

Synkende boligpriser
Norske bankers boliglån er ikke av subprime karakter – som hovedregel kjenner de sine kunder og ikke minst: de har god tilgang til pålitelige data for inntekter og rettigheter til eiendom og bruker disse data.

Likevel er kunder og banker blitt utsatt for unødig risiko ved den omfattende bruk av 100 prosent belåning, de siste årene.

- Allerede i morgen, vil vi antagelig for første gang på mange år se synkende boligpriser på 12-måneders-basis. De som er kommet sist inn i markedet med 100 prosent banklån, kan komme i en utsatt posisjon blant annet ved jobbskifte og samlivsbrudd, sier han.

Behovet for bedre internasjonale regler gjelder flere områder:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Åpenhet (transparency), slik at ulike verdipapirer kan forstås og vurderes bedre. Ratingselskapenes rolle må klargjøres, slik at kriterier og begrensninger blir tydelige.
  • Det bør bli bedre internasjonale spilleregler for verdipapirisering.
  • Det må kreves og praktiseres reell atskillelse (”clean break”) dersom banker skal slippe kapitalkrav ved verdipapirisering av låneporteføljer.
  • Det må etableres et bedre internasjonalt regelverk for rapportering om, overvåking av og tilsyn med bankenes likviditet.