- Man sier man ønsker et mer rettferdig system. Spørsmålet er rettferdighet for hvem, sier forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB Nor til dn.no etter at pensjonsmeldingen ble lagt frem fredag.
Regjeringen går inn for en fordeling hvor de med lave inntekter får noe mer, og de med høye inntekter får mindre igjen for egen arbeidsinnsats.
Les alt om ordningen: Her er den nye pensjonen
Straffes dobbelt
- De som tjener mer enn 440.000 kroner må betale trygdeavgift for hele inntekten, men får pensjonsrettigheter kun for 440.000 kroner. I tillegg straffes studenter og akademikere. Fremtidens langtidsstudenter bør belage seg på en studietid som dobbeltarbeidende, sier Rasmussen.
Akademikere som tjener over 440.000 kroner straffes altså i begge ender. De har færre år i arbeid, og må betale trygdeavgift for lønn de ikke får pensjonsrettigheter for.
- De kan med andre ord ikke kompensere tapte år med høyere lønn. Og andre skattefavoriserte spareordninger ble effektivt lukket gjennom statsbudsjettet, sier Rasmussen.
Les også: Studentorganisasjonene raser
- Ingen fri lunsj
Samtidig får de tradisjonelle lavinntektsgruppene bedre vilkår.
Rasmussen mener regjeringen skal ha honnør for at de har lyttet til folket.
- Offentlig ansatte er de absolutte vinnerne ved at bruttoordningen videreføres og sikrer dem 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Med dette er den svært gunstige pensjonsordningen for offentlige ansatte skjermet. For disse spiller pensjonsreformen ingen rolle ettersom arbeidsgiveren - det offentlige - må kompensere for reduksjonen i utbetalingene fra Folketrygden gjennom tjenestepensjonen, sier Rasmussen, som synes det er gledelige at antallet minstepensjonister reduseres i fremtiden.
Det blir altså mulig å gå av med pensjon ved 62 år, og samtidig kombinere arbeid.
- Men det finnes ingen fri lunsj. Dette må folk betale for gjennom et langt liv og ved innføringen av delingstallet. Fra den dagen man velger å gå ut i pensjon får også fremtidens pensjonister en redusert kjøpekraftsutvikling gjennom ny indeksering av pensjonene, sier Rasmussen.
Her er vinnerne og taperne i den nye pensjonsordningen:
|
| Vinnerne * Tradisjonelle lavinntektsgrupper * De som begynner å jobbe når de er 18, som tjener under 440.000 kroner i året er vinnerne. * De som omfattes av en AFP-ordning kan ta ut full pott fra fylte 62 år og samtidig jobbe så mye de vil. * Arbeidsledige * Offentlig ansatte. De beholder sin offentlige bruttopensjonsordning med ytelsesbaserte pensjon på 66 prosent av sluttlønnen. Taperne * Akademikere. De får ingenting igjen mens de studerer og de kommer ganske raskt til å tjene mer enn taket på 440.000 kroner i året. Det overskytende får de ingenting igjen for, men må allikevel betale trygdeavgift. Akademikerne straffes i begge ender. * Høyinntektsgruppene ettersom de ikke får noe igjen for det de tjener utover 440.000 kroner i året. |
