Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Denne mannen lager noen av Burgunds beste hvitviner

Tekst
Jean-Charles Le Bault de la Morinière hos Bonneau du Martray Foto:

Jean-Charles Le Bault de la Morinière hos Bonneau du Martray Foto:

Marsnyhetene: Jean-Charles de la Gault de la Moriniere og Bonneau du Martray har lansert fire årganger.

Den største grand cru marken i Burgund er uten konkurranse Corton, den er tydelig og reiser seg som en mastodont i det ellers så lett kuperte terrenget.

Den eneste røde grand cru i Côte de Beaune befinner seg i den nordlige delen av området, med landsbyene Pernand-Vergelesses, Aloxe-Corton og Ladoix-Serrigny liggende som perler på en snor ved fotenden.

Det er tre landsbyene som deler Cortonhøyden i mellom seg, så har Aloxe-Corton den størst andelen på 120, 5 hektar etterfulgt av Ladoix-Serrigny med 22, 42 hektar og Pernand-Vergelesses med sine 17, 25 hektar.

Jordsmonnet her består av gul kalk, mergel og sandstein med en høyde som befinner seg mellom 250 og 360 meter over havet. Corton er i tillegg delt inn i forskjellige lieu-dits som det blir mer og mer vanlig å ha med på etiketten, da noen av dem er bedre enn andre. Det samme gjelder produsentene her, og en Corton grand cru er i de fleste tilfellene ikke på høyde med dens røde brødre lenger nord.

Corton-åsen i Burgund Foto:

Corton-åsen i Burgund Foto:

Kjølig åsside.  I følge legenden var grand cru vinmarken Corton-Charlemagne på 71 hektar plantet med røde druer inntil keiser Charlemagne kjøpte den. Han plantet den med hvite druer etter at rødvinen herfra lagde flekker i hans hvite skjegg. Marken vender seg mot sør og består av kalk fra juraperioden i bunn og brun kalkjord i den øverste delen. Det finnes og så Lieu-dits her, men de kan i motsetning til Corton ikke bli nevnt på etiketten. Da det er derimot en kjensgjerning at det er Le Charlemagne, Les Pougets og Les Languettes som står bak de beste. De plottene som er plantet med pinot noir går inn under Corton.

Det er tre gode grunner til at det nå dyrkes mye hvitvin i Corton-åsen. Hvitvinen dyrkes i den vestvendte delen hvor det er kjøligere. Den hvite druen chardonnay tåler kulden bedre enn den røde pinot noir. Det andre er at jordsmonnet passer bedre til hvite druer. Den tredje er økonomi. Det er lettere og billigere å dyrke chardonnay-druen enn pinot noir.

Djevelen er i detaljene. Bonneau du Martray er kanskje den beste produsenten av Corton-Charlemagne og lager hele 48.000 flasker i året. Eieren bærer det upretensiøse navnet Jean-Charles de la Gault de la Moriniere. En vinmaker som er besatt av detaljene, og som er den eneste vinprodusenten i Burgund som bare lager grand cru viner. 

- Alt handler om detaljer, proklamerer han stolt.

Det er mange detaljer som gjør hans vin er så spesiell. For det første eier han en meget stor vinmark i den beste delen av Corton Charlemagne og har 16 parseller å leke med når han setter sammen vinen.

I Burgund og særlig i Grand Cru vinmarker er det vanlig å være generøs med eikefatene. 100 prosent ny eik er ikke uvanlig og gir vin med kraftig tresmak. Jean-Charles sverger til en blanding av Allier og Nevers-eik hvor en tredjedel er nye fat, en tredjedel ett år gamle fat og en tredjedel to år gamle fat. Dette gir en noe mer integrert og diskret eikekarakter. Han bedriver heller ingen annen form for moderne "bodybuilding" i vinkjelleren for å lage oppblåste viner for nyrike.

Jean-Charles vinmark vender mer mot vest. Det gir en friskere, kjøligere vin enn for eksempel konkurrenten og naboen Louis Latour. Han har svært gamle vinstokker med en snittalder på 55 år, som gir bedre vin, men mindre kvantum. Avkastningen er lav nok til å gi flott konsentrasjon i vinen.

I morgen er fire forskjellige årganger av Bonneau du Martrays Corton-Charlemagne tilgjengelig i polets bestillingsliste. Av dem er 2010 i en klasse for seg selv sammen med ferske og noe lukkede 2012.

 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Klikk her for å melde deg på ukentlige nyhetsbrev fra Smak.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.