Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Fylt opp av mat og drikke

Tekst
En armada av pizza, pasta, sushi, high-end burgere, norsk husmannskost og steder som selger mikrobrygget mørkt øl har fortrengt McDonalds fra Østbanehallen. Foto: Hampus Lundgren

En armada av pizza, pasta, sushi, high-end burgere, norsk husmannskost og steder som selger mikrobrygget mørkt øl har fortrengt McDonalds fra Østbanehallen. Foto: Hampus Lundgren

Det finnes knapt en hvit duk igjen i Oslo, samtidig har det aldri vært flere steder som serverer mat og drikke.

Det er noe som skjer i Oslo, og det skjer veldig raskt. Varehandelen fortrenges til fordel for servicenæringen, ikke minst mat og drikke. Barer, puber, kafeer, kaffebarer, restauranter og alle mulige andre avarter øker i omfang.

Det ble omsatt for 8,5 milliarder i hovedstadens restauranter i 2007, seks år senere var dette tallet blitt 50 prosent høyere. Og det ser ikke ut til å stanse. Dessuten er karakteren av det som vokser frem verdt å studere. Den nye floraen av spise- og drikkesteder er mye mer rustikke, intime og uformelle enn de gamle.

Den som vandrer rundt i hovedstaden har lagt merke til at nyåret har budt på en helt ny Østbanehall. Denne eldste av våre jernbanestasjoner – fra 1854 – har skiftet karakter. Mellbye Arkitekter har tatt bygningens historie og kvaliteter på alvor, renset den for alle de mindre motiverte påfunnene den har vært utsatt for, og gitt den tilbake sitt klassiske preg. Oppdragsgiver Rom Eiendom har ønsket å endre Østbanehallen fra å være et litt forlorent oppsamlingsheat for marginale aktører i varehandelen, til å løfte den frem som et oppdatert konsumnirvana for den moderne flanøren.

De estetiske ressursene i denne bygningen er så overdådige at den egentlig kan fylles med hva som helst, men den er selvsagt ikke fylt med hva som helst. Den er fylt med livsstilsmat anno 2015. McDonalds er fjernet, og inn har det rykket en armada av pizza, pasta, sushi, high-end burgere, norsk husmannskost med luksustillegg, og selvsagt steder som selger mikrobrygget mørkt øl. Østbanehallen er blitt et utested og et ganske fint sådan.

Det er færre klesbutikker og mindre shopping i det nye Paleet, men flere steder å mette magen og slukke tørsten. Foto: Melisa Fajkovic

Det er færre klesbutikker og mindre shopping i det nye Paleet, men flere steder å mette magen og slukke tørsten. Foto: Melisa Fajkovic

Et besøk til Paleet kjøpesenter på Karl Johan, en gang byens mest fasjonable, viser frem noe svært lignende. Det har endret karakter totalt. Ved hjelp av Jarmund/Vigsnæs – et av landet beste arkitektkontorer – er Paleet blitt iscenesatt som et intimt, rustikt urbant lite chalet. Da Paleet åpnet i 1990 var idealet å speile den store og dynamiske verden der ute, resultatet ble et kommersielt og ganske pregløst sted. Det hang alltid en eim av flyplass og midlertidighet over Paleet. Nå er det færre klesbutikker og mindre shopping i det nye Paleet, til gjengjeld er det flere steder å mette magen og slukke tørsten. Paleet ser seg selv som en oase på Karl Johan, omgitt av rastløshet. Nå ønsker kjøpesenteret å være et sted i ordets egentlige forstand. Ikke minst bruken av naturmaterialer, kobber, og dempede farger demonstrerer at ideen om autentisitet og rustikk atmosfære står høyt på himmelen akkurat nå. Og med all respekt for de virkelige ekte gode gamle stedene i dette landet, dette er formgivning med utsøkte kvaliteter, og det er blitt ganske forsonlig, personlig og hyggelig på Paleet.

Aker Brygge, som har vært gjennom en stor og dyr ombygging (innpå to milliarder kroner har det kostet), reflekterer den store endringen i dagens etterspørsel. Antallet butikker er radikalt beskåret, og det er bygget mange flere kvadratmeter kontor og ikke minst er Aker Brygge skjenket en innvendig diagonal handlegate – Jenny Hemstads gate.

Det viktigste som har skjedd på Aker Brygge er imidlertid at den estetiske orienteringen er endret. Mens 1980-tallets utbygging hadde svært varierende intensjoner om å forholde seg til de gamle verkstedhallene og de opprinnelige bygningene som lå igjen etter verftet, så har dagens ombygging hevet disse kvalitetene betydelig mer frem. De elementene av historisk materiale som finnes får økt sin verdi, ganske enkelt fordi dette er den smarte måten å gi Aker Brygge karakter på.

Antallet butikker på Aker Brygge er radikalt beskåret, og dette reflekterer den store endringen i dagens etterspørsel. Foto: Aleksander Nordahl

Antallet butikker på Aker Brygge er radikalt beskåret, og dette reflekterer den store endringen i dagens etterspørsel. Foto: Aleksander Nordahl

Bylivet har alltid vært i endring, det er noe betryggende i den klisjeen. Imidlertid forklarer slike platityder ingenting. Endringene som i dag trer frem er store og de følger internasjonale trender. For det første er ungdomstidens lengde økt, lenge før de er 20 inntar de byen med stort og kresent konsum, og de holder ut til langt opp i 40-årene. Når vi ser gatene renne over av menn med helskjegg kledd i matte bomullstekstiler i dempede farger, så er det mer enn kun et signal om en ny mote, det er også en indikasjon på et kvalitativt skifte hos konsumenten. Vi er vitne til at de gamle frikeridealene blir mainstream. Det vi ser er en livsstil som dyrker det nære, det raffinerte gourmetmessige, et utpreget hat mot «ferdigmat» (hva som enn måtte ligge i denne beskrivelsen), lidenskap for kortreist mat, håndverksmessig produsert øl, økologisk mat, etisk basert klesproduksjon og en kosmopolitisk selvbevissthet. I denne kulturen er det liten plass for stive konvensjoner manifestert med hvite duker. Derimot er den lokale kaffesjappa der man nesten er på fornavn, og der innehaveren selv har snekret inventaret, høyaktet. Problemet til spesielt Paleet er at det så langt bare klarer å simulere åstedet for denne typen liv. Det spiller seg ut på andre og mindre gjennomdesignede steder – som rundt Youngstorget, på Tøyen og på Grünerløkka.

Man kan stusse; er det marked for all denne maten? Er det virkelig ingen grenser for hvor mange restauranter, kafeer og kaffebarer denne byen kan svelge? Og selvsagt vil det bli en massakre hvis kjøpekraften faller som en stein som følge av langvarige lave oljepriser og økende arbeidsløshet. Men det er ikke sikkert at den økologiske burgeren og den doble espressoen går først. I byer med mye verre forhold for den yngre generasjon er det full rulle i utelivet og spisestedene. Den franske mesterkokken Paul Bocuse sa allerede i 2009, under finanskrisen, at dyre restauranter med stive priser og stive duker, ikke lenger var i takt med tiden. «Vi er ved et historisk vendepunkt … livsstilen forandres og … folk vil spise oftere ute og de vil ha maten servert raskt.»

Det kan hende at det vi nå ser er en generasjon som kan klare seg uten bil, men som ikke vil gi avkall på den daglige dosen med byliv.

Det gjør raskt store deler av Oslo utdatert.

Erling Dokk Holm skriver om arkitektur i Dagens Næringsliv

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.