I høyden mellom Pyreneene og Middelhavet ligger landsbyen Calce i det som er Frankrikes tørreste og mest bortgjemte vinregion. Blant de steinete og vindfulle åssidene med inneklemte små lommer av vinranker, har den newzealandske vinprodusenten Tom Lubbe funnet sitt nye hjem.

- Når jeg fortalte at jeg ville begynne med vin, og ville kjøpe opp gamle vinmarker, trodde folk at jeg hadde blitt sprø, og det tror de fremdeles. Men hvor ellers kunne man finne vinmarker med over hundre år gamle planter til salgs? Og ikke bare var de til salgs, men også til en latterlig lav pris. 3-4 tusen euro pr. hektar, var det jeg måtte betale. Det var unikt, fortalte han til DN i fjor høst.

Til Frankrike fra Sør-Afrika

Før han havnet til Frankrike i 1999, hadde han arbeidet i med forskjellige prosjekter i Swartland, Sør-Afrika. Men som den første som arbeidet med økologiske druer og naturlig gjær på den afrikanske sydspiss - fikk han raskt myndighetene mot seg.

- De mente at de uklare og usvovlede vinene kunne ødelegge sørafrikansk vin som merkevare. Selv om eksporten gikk bra, kunne det ta opptil 6 måneder med papirarbeid for å få en vin godkjent for salg i hjemmemarkedet. Dette fungerte ikke for meg, forteller Lubbe

Han arbeidet først 4 år i kjelleren til sin nåværende nabo, Domaine Gauby. Når han så skulle ut å finne sine egne marker kunne ikke timingen vært bedre.

- De store kooperativene stod for fall og flere hadde allerede gått konkurs. Vinprisene var landets laveste, og det var liten entusiasme å spore blant lokale produsenter på denne tiden. Jeg kunne velge og vrake i vinmarker med gamle planter av grenache gris, macabeu og katalansk grenache, forklarer Tom.

Gammelt vinland

Regionens vinhistorie går helt tilbake til romertiden, og den har definitivt vært ute av kurs i en periode med storproduksjon av billig bulkvin. Nå er det derimot i ferd med å skje en etterlengtet endring. Dette mye takket være Tom Lubbes Matassa, og en håndfull andre produsenter med bakgrunn utenfor regionen. Côtes Catalanes i Roussillon er igjen blitt å regne som et kvalitetsområde for vin.

Tom Lubbe bruker svært liten, eller ingen svoveltilsetning i sine viner. Gjæringen foregår i store eikefat kjøpt i Østerrike. Lubbe mener at det er vanskelig å finne gode fat i Frankrike, som er laget på tilstrekkelig tørket eik.

- Hvorfor bruke så mye energi på å lage en god vin, for så å legge den over på et dårlig fat? Spør han seg.

Nå har det kommet en imponerende trio fra vingården Matassa i Côtes Catalanes. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.