En gang var fritert kylling noe man forbandt med hurtigmatkjeden Kentucky Fried Chicken, noe frodige sørstatsamerikanere spiste altfor mye av, noe som ga de fleste andre klissete fingre og dårlig samvittighet. Mye har skjedd siden den gang.
– I USA, Karibia og Korea har de en helt annen kultur for denne typen mat, og det finnes så mange spennende smaker som har blitt hentet fram. Det er ikke rart at det har blitt populært, sier en av eierene av restauranten Lucky Bird på Vulkan i Oslo, Tarje Haakstad.

Feinschmeckerfrityr. I fjor høst startet Sarah Simmons, nylig kåret til en av USAs beste nye kokker av magasinet Food & Wine, restauranten Birds & Bubbles på Lower East Side i New York. Kombinasjonen av «Southern fried chicken» og champagne til 250 kroner glasset ble en braksuksess både blant kritikere og spisegjester.

• Leter du etter champagne til kyllingen? Vi har testet alle champagnene på Polet.

Kyllingens år. I juni åpnet en annen av Manhattans kokkestjerner, Momofuku-gründer David Chang, dørene til det første spisestedet i hans planlagte gourmethurtigmatkjede, som spesialiserer seg på friterte koreanske kyllingsandwicher. Fuku har siden åpningen hatt 45 minutter lange køer utenfor og fikk nylig New York Magazine til å erklære at «2015 er den friterte kyllingsandwichens år».

• David Chang har også restauranten Momofuku Noodle Bar, som serverer signaturretten ramen.

AFC. I hele sommer serverer Københavns it-sted Amass, verdens 66. beste restaurant ifølge The World's 50 Best Restaurants-kåringen, sin versjon av fritert kylling sprinklet med hvitt eddikpulver, servert med amerikanske bisquits og coleslaw med syltede bønner. AFC (Amass Fried Chicken) har for lengst blitt et kjent begrep blant Købens matentusiaster, og all den tid kyllingen kun serveres i restaurantens hage og kun når været er fint, har Amass måttet poste flere skuffende meldinger på Facebook og Twitter: «Must be the weather for AFC… Sorry folks, but we´ve run out of fried chicken. #EarlyBirdGetsTheChicken»

Lucky bird. Da restauranten Lucky Bird åpnet dørene på Vulkan i Oslo i vår, kastet Norge seg endelig på den internasjonale trenden med restauranter som spesialiserer seg på kvalitetsversjoner av den tidligere mer vulgære matretten. En av eierne, Tarje Haakstad, hadr fulgt den friterte kyllingens comeback i flere år
– KFC var helt topp når jeg var på tur i utlandet som yngre, og jeg husker vi spiste fritert kylling på veikroer og gatekjøkken her hjemme, men det har skjedd utrolig mye de siste årene, sier han.

• Franske Loris Giannitrapani fra restauranten Rotisserie har bragt frittgående, fransk grillkylling til Oslo.

Soul food. Under et opphold i New York ble Haakstad, som også står bak den populære burgerrestauranten Døgnvill, for første gang servert «fried chicken» slik den serveres i de amerikanske sørstatene. På restauranten Sweet Chick i Brooklyn spiste han en perfekt tilberedt fugl med «soul food»-tilbehør som maisbrød, maisstuing og søtpoteter. Senere, i Øst-London, fikk han smake en tilsvarende smakfull kylling på det kritikerroste spisestedet Clutch.

• Her finner du Smaks guide til den beste gatematen i London.

Tanken begynte å vokse. Var Oslo klar for frityrens fristelser? Svaret var ja, basert på Lucky Birds trafikk siden åpningen i slutten av april.
– Fried chicken føyer seg perfekt til gatemattrenden som bare har vokst siden finanskrisen i 2008: Det er oppgradert junk food som er velsmakende, enkel å lage, har gode sauser og ordentlig tilbehør. Hos oss bruker vi frittgående Stangekylling, maisbrød utviklet i samarbeid med Kolonihagen og råvarer vi behandler med respekt. Det er rett og slett utrolig godt, sier Tarje Haakstad.
– Men klart, sunnhetsmessig anbefaler jeg fortsatt ingen å spise fritert kylling to ganger om dagen.

Eyvind Hellstrøms oppsrift på bressekylling kan du lese her.

Stor test: Sommerens beste pappviner

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.