Verdens vinprodusenter har aldri vært mer opptatt av lav alkohol. Men hva skjer når naturen vil det annerledes? Været blir varmere, og mer ekstremt, og flere av verdens beste viner kommer fra klimasoner hvor druene modner akkurat nok. For høy temperatur fører til for mye sukker i druene, som igjen fører til høy og ubalansert alkohol i vinene. Ifølge en forskningsrapport fra seks av USAs ledende universiteter, publisert for to år siden, er Piemonte en av vinregionene som kan bli slukt opp av varmen innen 2050.

Les hvordan klimaendringene forandrer Europas vinkart.

Klimaendringene har derfor vært et viktig tema for vinfamilien Gaja i Piemontes Barbaresco de siste årene.

- Det er ikke opp til oss å ha en mening om hva klimaendringene skyldes, men vi dyrker jorden, ser på himmelen hver dag og arbeider med følsomme vinplanter. Vi kan ut fra våre egne erfaringer se at alt har forandret seg. Det er fordi vi ser at hvis vi fortsetter å arbeide med våre tradisjonelle metoder, har ikke plantene lenger sin tradisjonelle reaksjon.

Isbyger og oppvarming

Klimaendringene har gitt tre store hovedutfordringer for vindyrkingen i Piemonte, hevder Gaja. For det første er ikke vinteren like kald. Det gjør at både vekstsesongen og innhøstingen starter tidligere. For det andre har våren og sommeren varmere og klarere dager. Da akkumulerer druene mer sukker, som igjen fører til viner med høyere alkohol. Det siste er at været i Piemonte er blitt mer ekstremt. Et nytt begrep har oppstått i Italia: vannbomber. Når det først regner, så regner det voldsomt.

- I april i år ble deler av historiske vinmarker som Cerequio i Barolo (La Morra) og Roncagliette i Barbareseco, ødelagt som følge av at jorden ikke klarte å holde på vannmassene, forteller Gaja.

Samtidig har det mer ekstreme været ført til hyppige haglbyger om våren, før slutten av mai måned i år hadde vinbøndene i La Morra allerede sett tre kraftige isbyger dette ned over vinmarkene.

- Det eneste gode med klimaendringene er at det har fått oss til å revurdere alle våre metoder, og hvordan vi dyrker druene. Vi har sett mer sykdomspress som følge av det varme været, men med mer sykdom blant plantene, innser man også at man ikke kan dytte på med kjemiske preparater. Man kommer til et punkt hvor det ikke er bærekraftig lenger.

Les også:Legenden i Barbaresco

Familien Gaja lager vin i tre ulike regioner i Italia: Piemonte, Bolgheri og Montalcino. De ser den samme trenden overalt.

- Vi arbeider med druer som nebbiolo og sangiovese, begge modner sent. Og for disse to druene har global oppvarming hatt en positiv effekt. Mer konsistent modning av druene og oftere gode årganger.

- Men vi er likevel bekymret, forteller Gaja.

- Frem til 1994 var problemet altfor mye regn, og vi brukte gresset som vokste i vinmarkene til å trekke til seg regnet gjennom å kutte det kontinuerlig for at det skulle fortsette å drikke. Nå er problemet det motsatte. Vi holder gresset høyt for at det ikke skal drikke, og for å beholde fuktigheten i jorden. I tillegg bøyer vi det lange gresset slik at det former et slags teppe over bakken. Det holder temperaturen nede blant plantene når varmen er på sitt verste, sier Gaja.

Levende løsninger

Etter at familien allerede på slutten 1990-tallet oppdaget at bakken var begynt å bli tørrere, startet de å tenke på hvordan de kunne holde jorden levende.

- Det første vi gjorde var å endre fra gjødsel som matet jorden, til gjødsel som gir den mer liv. Vi bruker kugjødsel, fordi høyet er fordøyd to ganger, og for hver gang blir høyet tilført levende organismer som gjær og andre mikroelementer fra kroppen. Vi gjærer gjødselen og tilfører mark, som bidrar til enda mer liv, forteller Gaia.

Steg nummer to var å tilføre mer biodynamisk mangfold i vinmarkene

- Mange vinregioner er basert på monokultur. Vi begynte for første gang å arbeide med konsulenter innenfor flere fagfelt, og som fikk oss til å se nye ting. Botanikere lærte oss viktigheten av variasjon av vekster i vinmarkene for å tiltrekke oss insekter, bier og fugler. Vi arbeider nå mye mindre med selve vinplantene, men mer med å bringe liv til våre vinmarker og til jorden. Dette er helt nødvendig nå som det blir varmere, forteller Gaja.

Sypresser

Gaja har plantet 250 sypresser som de har hentet fra Toscana og satt opp bikuber rundt vinmarkene.

- Det er en teori som går ut på at biene har gjærsporer i seg som kan påvirke gjærstammene i vinmarkene, og som tilslutt kan være interessant for fermenteringen av vinen, men det gjenstår å se, sier Gaja.

2014 var et veldig fuktig år og mange vinbønder mistet 40 prosent av produksjonen som følge av råte og sykdommer som fukten førte med seg.

Gaja hadde få problemer med sykdommer i 2014.

Selv tror Gaia Gaja dette er fordi det gressteppet i vinmarkene fungerte som en slags barriere slik at sporene av soppsykdommer og andre sykdommer ikke nådde plantene.

- Jeg husker min far før var skeptisk til alle som ikke kuttet gresset lavt og holdt vinmarkene striglet og velpleide. Nå er det ikke slik lenger. Vinmarkene må være fulle av liv hvis vi skal fortsette å lage like god vin med de klimaforutsetningene vi har nå, sier Gaia Gaja.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.