Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Vinneren er kåret i Nasjonalmuseets årlige pepperkakehus-konkurranse

Tekst
Undergrunnshelt. Vinnerhuset er bolig for en anonym superhelt som bor under bakken. Huset består av over hundre biter som er konstruert som en arkitektonisk modell av en bakketopp. Foto: Nasjonalmuseet.

Undergrunnshelt. Vinnerhuset er bolig for en anonym superhelt som bor under bakken. Huset består av over hundre biter som er konstruert som en arkitektonisk modell av en bakketopp. Foto: Nasjonalmuseet.

Landskapsarkitektene Hanna H. Storemyr og Ida T. Grande vant med et hus under bakken.

– Det er veldig moro å vinne. Vi deltok mest for hyggens skyld.Fant ut at vi ville gjøre noe koselig sammen før jul, sier Hanna H.Storemyr på telefonen. De to landskapsarkitektene jobber ihenholdsvis Bymiljøetaten i Oslo kommune og Statsbygg og leverteinn vinnerbidraget i privat regi.

TALLET TRETTEN

Det er trettendegang Nasjonalmuseet arrangerer en konkurranse om å bakepepperkakehus. Museet kan fortelle om rekordstor pågang i år medtotalt 37 innsendte bygninger. Mesterverkene er delt opp i de firekategoriene; åpen gruppe, barn, ungdom og en profesjonell gruppefor arkitekter, konditorer og arkitektstudenter. Juryleder forproff-kategorien, arkitekt Håkon Matre Aasarød, forteller atpepperkakebakekonkurransen er knyttet opp til årets storeutstilling på Nasjonalmuseet avdeling Arkitektur som heterArkitekturstriper.
 

– Utstillingen handler om hvordan arkitekterbruker tegneserien som redskap for å utforske arkitektur. Nå får vise om noe av den samme innfallsvinkelen også kan berike dentradisjonsrike fagfeltet pepperkakehusbygging. Fagpersoner jobberofte innenfor en brief og oppgaven til pepperkakebakerne var ”Boligfor en superhelt”.
 

– I likhet med de beste pepperkakehusene, så erboligene til superhelter og superskurker først og fremstfortellende bygg. De sier noe om de som bor der. Batmans mørke ogrå hule, plassert under et striglet og herskapelig praktbygg, er enmetafor for Bruce Wayns disharmoniske liv. Det samme kan sies omPippi Langstrømpes fargerike og innfallspregede villa, forklarerMatre Aasarød.

15

GÅSEHUD

Han understreker at det var veldig høyt nivåpå alle de profesjonelle husene, både når det kom til denhåndverksmessige og konseptuelle kvaliteten, men vinneren varsoleklar.

-Det er ikke ofte jeg får gåsehud av å se på pepperkaker,men dette prosjektet forelsket jeg meg umiddelbart i. Prosjektet erikke nødvendigvis radikalt rent teknisk, men på stemning ogskjønnhet scorer det full pot, sier Matre Aasarød.

SKJULT HELT

Vinnerutkastet heter ”En undergrunnshelt” og består av et terrengsom ser ut som en arkitektonisk modell av et kupert terreng, enbakketopp. Det er kikkehull inn på siden og på toppen der manskimter et svakt lys. Eukalyptusblader som er stivet med hårsprayutgjør beplantningen på tomten.

– Vi vet ikke mye om hvor dette ereller hvem som bor der, men det er ikke mulig å hvile øynene pådette verket uten at man selv begynner å fantasere om den mystiskeverdenen som skjuler seg under pepperkakenes forførende overflate.Bygningen forteller mye om personligheten til vinnerhelten.

– Deter en superhelt som liker å ha en lav profil. Han gjør ikke så myeut av seg. Bor under bakken og beveger seg i et tunnelsystem somgår gjennom hele byen. På toppen er det hull han kan fly opp avhvis han må raskt ut på oppdrag, forklarer Storemyr med latter istemmen.

FREMMED MATERIALE

De to landskapsarkitektene innrømmer atde ikke selv har laget pepperkakedeigen. Den ble kjøpt hos en lokalmatvarebutikk og kokkene har ikke noe å utsette på kvaliteten. Detvar mer tekniske utfordringer i håndteringen av det uvantebygningmaterialet.

– Det er første gang vi har prøvd oss på en såavansert konstruksjon i pepperkakebaking. Huset består av overhundre biter og vi hadde laget en detaljert byggetegninger iforkant som gikk å millimeteren. Men vi oppdaget at det skjedde noemed platene når vi stekte dem. Det viste seg imidlertid at stekingvar den ideelle behandlingen materialet trengte.

– Når delene trakkseg sammen under steking fikk de en mer organisk form som varperfekt for å lage landskapsarkitektur, sier Storemyr.

ET BUDSKAP

Vinnerne er selv beskjedne i forhold til å påstå hva en slikkonkurranse kan ha å si for faget landskapsarkitektur, menjuryleder Matre Aasarød har sin klare formening.
– Det viser klartog tydelig for omverden at landskapsarkitektur kan være vel såeventyrlig og spennende som arkitektur.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.